Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenker til Gjøvik gård
m (→En ny forfatterinne: rettet skrivemåte for Munch) |
(Lenker til Gjøvik gård) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Ætt og arv== | ==Ætt og arv== | ||
Ingeborg Refling Hagen var datter av Hans Petter ([[1862]]–[[1908]]) og [[Johanne Hagen]] ([[1860]]–[[1942]]) med slekt på Biri og i Ringsaker. Han var i ungdommen møller på Gjøvik gård hos [[Augusta Mjøen]]. Familien flyttet etter en tid til [[Tangen i Stange|Tangen]] da han fikk stilling som møller på gården Vik. De bygde "Fredheim", og der ble Ingeborg ble født som den fjerde av seks søsken. Barndomshjemmet var preget av et levende fortellermiljø. Mye tradisjonsstoff ble overlevert gjennom moromoren og moren, men også gjennom andre folk i bygda. Moren Johanne, drev sin egen utradisjonelle søndagsskolen. Hun hadde i ungdommen arbeidet i bokhandelen hos [[Paul Olaf Bodding|Bodding]] på [[Gjøvik]]. Der var [[Lars Skrefsrud]] gjest når han var i Norge. Han underviste sønnen i huset, som siden skulle komme til å overta hans arbeid i Santalistan. Den unge våkne og vitebegjærlige Johanne lyttet til undervisningen når anledningen bød seg, og fikk med seg atskillig kunnskap om språk, diktning og dikteriske bilder som hun forsto å gjøre seg nytte av. Hun gav siden sin viten videre til egne barn sammen med en religiøs tradisjon som gikk tilbake til [[Hans Nielsen Hauge]]. | Ingeborg Refling Hagen var datter av Hans Petter ([[1862]]–[[1908]]) og [[Johanne Hagen]] ([[1860]]–[[1942]]) med slekt på Biri og i Ringsaker. Han var i ungdommen møller på [[Gjøvik gård]] hos [[Augusta Mjøen]]. Familien flyttet etter en tid til [[Tangen i Stange|Tangen]] da han fikk stilling som møller på gården Vik. De bygde "Fredheim", og der ble Ingeborg ble født som den fjerde av seks søsken. Barndomshjemmet var preget av et levende fortellermiljø. Mye tradisjonsstoff ble overlevert gjennom moromoren og moren, men også gjennom andre folk i bygda. Moren Johanne, drev sin egen utradisjonelle søndagsskolen. Hun hadde i ungdommen arbeidet i bokhandelen hos [[Paul Olaf Bodding|Bodding]] på [[Gjøvik]]. Der var [[Lars Skrefsrud]] gjest når han var i Norge. Han underviste sønnen i huset, som siden skulle komme til å overta hans arbeid i Santalistan. Den unge våkne og vitebegjærlige Johanne lyttet til undervisningen når anledningen bød seg, og fikk med seg atskillig kunnskap om språk, diktning og dikteriske bilder som hun forsto å gjøre seg nytte av. Hun gav siden sin viten videre til egne barn sammen med en religiøs tradisjon som gikk tilbake til [[Hans Nielsen Hauge]]. | ||
Hans Petter Hagen kom til å si opp stillingen som møller da det kom inn elementer som brøt ned det gode miljøet i mølla. De siste årene var han dagarbeider. De to eldste barna reiste tidlig ut. Louise emigrerte til USA, og Hjalmar dro til sjøs. Faren døde alt i [[1908]] etter en arbeidsulykke. Moren og de gjenværende barna måtte ta de arbeidsoppgaver de kunne få, og måtte dessuten selge selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Ingeborg og de to yngste søstrene fikk oppleve på kroppen hvordan unger ble utnyttet. Ingeborg, som var den eldste, og derfor mest ettertrtaktet, blant annet som barnepike, ble utnyttet også i skoletida. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte til USA et halvt år etter farens død, der han tok seg godt fram etter hvert. To år snere reiste Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to 1/2 år. | Hans Petter Hagen kom til å si opp stillingen som møller da det kom inn elementer som brøt ned det gode miljøet i mølla. De siste årene var han dagarbeider. De to eldste barna reiste tidlig ut. Louise emigrerte til USA, og Hjalmar dro til sjøs. Faren døde alt i [[1908]] etter en arbeidsulykke. Moren og de gjenværende barna måtte ta de arbeidsoppgaver de kunne få, og måtte dessuten selge selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Ingeborg og de to yngste søstrene fikk oppleve på kroppen hvordan unger ble utnyttet. Ingeborg, som var den eldste, og derfor mest ettertrtaktet, blant annet som barnepike, ble utnyttet også i skoletida. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte til USA et halvt år etter farens død, der han tok seg godt fram etter hvert. To år snere reiste Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to 1/2 år. | ||