291 440
redigeringer
m
→En ny forfatterinne
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Det kom en strøm av bøker fra henne utover på 20-tallet; mange av dem komprimerte romaner med et dystert, ja til dels uhyggelig innhold. Oftest ble de godt mottatt, men noen tok støkken og sammenliknet hennes diktning med Edvard Munchs malerier, som på den tid ikke alltid ble forstått. Hun ble også betraktet som en en dikter for de få. Man kunne saktens lure på hvilken litterære "bås" hennes produksjon skulle plasseres i. Var det krass realisme, vill romantikk, eller kanskje først og fremst ekspresjonisme? I ettertid har man også forsøkt seg med termen magisk realisme. | Det kom en strøm av bøker fra henne utover på 20-tallet; mange av dem komprimerte romaner med et dystert, ja til dels uhyggelig innhold. Oftest ble de godt mottatt, men noen tok støkken og sammenliknet hennes diktning med Edvard Munchs malerier, som på den tid ikke alltid ble forstått. Hun ble også betraktet som en en dikter for de få. Man kunne saktens lure på hvilken litterære "bås" hennes produksjon skulle plasseres i. Var det krass realisme, vill romantikk, eller kanskje først og fremst ekspresjonisme? I ettertid har man også forsøkt seg med termen magisk realisme. | ||
Den bruk hun gjorde av dialekt, skulle med tida vise seg å bane veien for diktere som [[Hans Børli]] og [[Alf Prøysen]. Hun offewntliggjorde etter hveret en god del arbeider i pressen, f.eks. i «[[Tidens Tegn]]», «[[Arbeiderbladet]]», «[[Samtiden]]», «[[Kirke og kultur]]» og [[Arbeidermagasinet]]. | Den bruk hun gjorde av dialekt, skulle med tida vise seg å bane veien for diktere som [[Hans Børli]] og [[Alf Prøysen]]. Hun offewntliggjorde etter hveret en god del arbeider i pressen, f.eks. i «[[Tidens Tegn]]», «[[Arbeiderbladet]]», «[[Samtiden]]», «[[Kirke og kultur]]» og [[Arbeidermagasinet]]. | ||
==Ekebergkolonien== | ==Ekebergkolonien== | ||