Skribenter
87 027
redigeringer
m (→Ettermæle) |
(Klaus) |
||
(20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre | Inger | {{thumb høyre |Hagerup, Inger.jpg|Inger Hagerup i trygge omgivelser.}} | ||
'''[[Inger Hagerup|Inger Johanne Hagerup]]''' (født ''Halsør'' 14. april 1905 i [[Bergen]], død 6. februar 1985) var dikter, forfatter og oversetter med en variert karriere, kjent både for kampdikt fra andre verdenskrig, lyrikk og barnelitteratur. | '''[[Inger Hagerup|Inger Johanne Hagerup]]''' (født ''Halsør'' 14. april 1905 i [[Bergen]], død 6. februar 1985) var dikter, forfatter og oversetter med en variert karriere, kjent både for kampdikt fra andre verdenskrig, lyrikk og barnelitteratur. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Inger Hagerup var datter av kontorist Johan Halsør (1876–1910) og næringsdrivende Karen Marie Totland (1874–1954). Hun ble gift i 1931 med lektor Anders Askevold Hagerup (1904–1979), de var foreldre til forfatterne [[Helge Hagerup]] (1933-2008) og [[Klaus Hagerup]] ( | Inger Hagerup var datter av kontorist Johan Halsør (1876–1910) og næringsdrivende Karen Marie Totland (1874–1954). Hun ble gift i 1931 med lektor Anders Askevold Hagerup (1904–1979), de var foreldre til forfatterne [[Helge Hagerup]] (1933-2008) og [[Klaus Hagerup]] (1946-2018). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre | Inger Hagerup faksimile Aftenposten 1985.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. februar 1985: utsnitt av nekrolog over Inger Hagerup. }} | |||
Inger Halsør mistet faren som femåring. Familien flyttet deretter en del omkring før de slo seg ned i Nordfjord, og senere i Volda på Sunnmøre, hvor hun og broren tok examen artium. | Inger Halsør mistet faren som femåring. Familien flyttet deretter en del omkring før de slo seg ned i Nordfjord, og senere i Volda på Sunnmøre, hvor hun og broren tok examen artium. | ||
Etter ett år i guvernantepost, gikk hun på Treiders handelsskole i hovedstaden. Hun arbeidet deretter med kontorarbeid, blant annet i ''Norsk Barneblad'' 1927-31, og skrev samtidig dikt. I 1927 ble det første diktet trykt i ukebladet ''Vor Tid'', og etter hvert kom tekster og noveller på trykk i flere publikasjoner. | Etter ett år i guvernantepost, gikk hun på Treiders handelsskole i hovedstaden. Hun arbeidet deretter med kontorarbeid, blant annet i ''Norsk Barneblad'' 1927-31, og skrev samtidig dikt. I 1927 ble det første diktet trykt i ukebladet ''Vor Tid'', og etter hvert kom tekster og noveller på trykk i flere publikasjoner. | ||
I 1931 giftet Inger Halsør seg med Anders Hagerup, og de flyttet til [[Trondheim]]. Her var de knyttet til den venstreradikale Mot Dag-kretsen. Etter fem år var de tilbake i | I 1931 giftet Inger Halsør seg med lektor Anders Askevold Hagerup, og de flyttet til [[Trondheim]]. Her var de knyttet til den venstreradikale Mot Dag-kretsen. Etter fem år var de tilbake i hovedstadsområdet, og Inger Hagerup studerte filologi, tysk og historie, samtidig som hun jobbet som korrekturleser i Dagbladet, der hun også skrev for petitsiden. I 1939 debuterte hun på Aschehoug forlag med samlingen ''Jeg gikk meg vill i skogene''. | ||
Under krigen deltok både Inger og Anders Hagerup i illegalt arbeid, og i 1943 flyktet de til Sverige. Sitt litterære gjennombrudd fikk hun i 1945 med samlingen Videre. Her inngikk blant annet kampdiktet ''Aust-Vågøy'', som var spredt og gjort kjent under krigen. | Under krigen deltok både Inger og Anders Hagerup i illegalt arbeid, og i 1943 flyktet de til Sverige. Sitt litterære gjennombrudd fikk hun i 1945 med samlingen ''Videre''. Her inngikk blant annet kampdiktet ''Aust-Vågøy'', som var spredt og gjort kjent under krigen. | ||
I perioden 1945-1956 var Inger Hagerup skribent og medarbeider i det kulturradikale tidsskriftet ''Kvinnen og tiden'', der mange av hennes dikt kom på trykk første gang. Hun var samtidig lyrikk- og teaterkritiker i kommunistpartiets avis Friheten 1946-1949. Hun satt i styret for Den norske Forfatterforening fra 1945 til 1962. | I perioden 1945-1956 var Inger Hagerup skribent og medarbeider i det kulturradikale tidsskriftet ''Kvinnen og tiden'', der mange av hennes dikt kom på trykk første gang. Hun var samtidig lyrikk- og teaterkritiker i [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistpartiets]] avis ''[[Friheten]]'' 1946-1949. Hun satt i styret for [[Den norske Forfatterforening]] fra 1945 til 1962. | ||
I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for. | I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for. | ||
Inger Hagerup skrev også flere hørespill, og hadde en omfattende oversettervirksomhet. | Inger Hagerup skrev også flere hørespill, og hadde en omfattende oversettervirksomhet. Flere av tekstene hennes ble tonesatt, blant annet av visesangeren [[Finn Kalvik]] (f. 1947), som samarbeidet nært med henne i flere år. | ||
Hagerup var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg gjerne på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker. | Hagerup var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg gjerne på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker. | ||
Inger Hagerup | == Bosteder == | ||
Før andre verdenskrig bosatte Inger og Anders Hagerup seg på Haugerud i Aker (fra 1948 del av Oslo kommune), hvor de bodde i rundt 40 år, med unntak av krigsårene i Sverige. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er de oppført på adressen [[Haugerudbakken (Oslo)|Haugerudbakken]] 24. I 1980, et års tid etter at mannen døde, flyttet Inger Hagerup til ''Alders Hvile'' i Fredrikstad, en kombinasjon av aldershjem og pensjonat. Sønnen Klaus var bosatt i Fredrikstad. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Linje 36: | Linje 38: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{thumb høyre | Inger Hagerups plass Oslo2014.jpg|Vintermotiv fra Inger Hagerups plass på Haugerud i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
*Aftenposten 7. februar 1985, nekrolog av Iver Tore Svenning. | *Aftenposten 7. februar 1985, nekrolog av Iver Tore Svenning. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/521/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1971/71]. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/521/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1971/71]. | ||
*[http://nbl.snl.no/Inger_Hagerup Karin Beate Vold om Inger Hagerup i Norsk biografisk leksikon] | *[http://nbl.snl.no/Inger_Hagerup Karin Beate Vold om Inger Hagerup i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0200.html Hvem er Hvem 1973 om Inger Hagerup] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0200.html Hvem er Hvem 1973 om Inger Hagerup] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b82ca336f8bdfe9af3b8b4f097012ca5;jsessionid=4794D6430DE45888E541FD20E86EEFAD.nbdigital2?index=6#59 Klaus Hagerup: Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup. Aschehoug 1997]. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036739003538|Inger Hagerup}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Hagerup,Inger}} | {{DEFAULTSORT:Hagerup,Inger}} | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
Linje 46: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1985]] | [[Kategori:Dødsfall i 1985]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Linje 52: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Volda kommune]] | [[Kategori:Volda kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} |