Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949): Forskjell mellom sideversjoner

m
(Litt om hans materiale i Norsk Folkeminnesamling + Kategori:Folkeminnesamlere)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Iost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–1981)|Ingjald Reichborn-Kjennerud]] (1901-1981), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten [[Johan Joachim Reichborn]] (1715-1783).
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Jost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–1981)|Ingjald Reichborn-Kjennerud]] (1901-1981) og tannlege-dosent [[Odd Reichborn-Kjennerud]] (1903-1992), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten [[Johan Joachim Reichborn]] (1715-1783).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 12: Linje 12:
Gjennom hele sin medisinske karriere var  Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i [[Kristiania]] fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i [[Kristiansand]]. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Hegdehaugsveien]] 23.  
Gjennom hele sin medisinske karriere var  Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i [[Kristiania]] fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i [[Kristiansand]]. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Hegdehaugsveien]] 23.  


Mellom [[1911]] og [[1918]] virket Reichborn-Kjennerud ved [[Tromsø Stifts Distriktskommando]], som ble til [[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] da han tiltrådte og enda seinere [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at [[Røde Kors]] fikk sine første avdelinger i [[Troms]], i [[Tromsø]] fra mai [[1916]] og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han han i [[Halden]] som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for  1936 er han oppført som lege med praksis i [[Uranienborgveien]] 11c.
Mellom [[1911]] og [[1918]] virket Reichborn-Kjennerud ved [[Tromsø Stifts Distriktskommando]], som ble til [[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] da han tiltrådte og enda seinere [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at [[Røde Kors]] fikk sine første avdelinger i [[Troms]], i [[Tromsø]] fra mai [[1916]] og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han i [[Halden]] som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for  1936 er han oppført som lege med praksis i [[Uranienborgveien]] 11c.


Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen ''Legerådene i den eldre Edda''. Som hans hovedverk regnes ''Vår gamle trolldomsmedisin'' I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]] ved Universitetet i Oslo.  
Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen ''Legerådene i den eldre Edda''. Som hans hovedverk regnes ''Vår gamle trolldomsmedisin'' I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]] ved Universitetet i Oslo.  
Linje 35: Linje 35:
*[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon].
*Kristiansen, Gunnar E.: ''Hospitalskipet «Viking»'', Harstad U.Å. (2009).
*Kristiansen, Gunnar E.: ''Hospitalskipet «Viking»'', Harstad U.Å. (2009).
*[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/andre-ressurser/ NFS Reichborn-Kjennerud. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.]
*[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/folkeminnesamlere/reichborn-kjennerud/index.html NFS Reichborn-Kjennerud. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer