Inkognitogata: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Inkognitogata omkr 1870 OB.F19430.jpg|Inkognitogata omkring 1870. De fire villaene er nr. 1 til 7, som alle ble reist i 1860-åra og som er bevart.|[[Per Adolf Thorén]]}}

{{thumb|Incognito løkke i Oslo fra Slottet OB.OT366.jpg|Inkognitogata har navn etter Incognito løkke.|Ole Tobias Olsen}}

'''[[Inkognitogata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] på [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] i [[bydel Frogner]]. Gata fikk i 1866 navn etter løkka [[Incognito (løkke)|Incognito]]. Nærmest Uranienborgveien ligger flere villaer fra 1860-åra, da man begynte å utparsellere området. Gata regnes som en av de mest eksklusive boliggatene i Oslo, med stive priser på leiligheter. De fleste av de store villaene er ombygd til kontorer, og man finner også flere ambassader i Inkognitogata.

Bygningene langs gata tilhører [[hensynssone bevaring|hensynssonene]] [[Bag Slottet]], [[Parkkvartalet]] og Inkognitogata.

|Murvilla i tudorstil, ark. [[Asmus Lenschow]]. Oppført for skipsreder [[Peter Friedrich Heinrich Heitmann|F.H. Heitmann]]. Grosserer [[Thorleif Schjelderup (1859-1931)|Thorleif Schjelderup]] (1859-1931) bodde her mot slutten av sitt liv. Fra 1949 til 2004 eid av [[Nasjonalforeningen mot Tuberkulose]], senere kontorer for bl.a. [[First House]].

|Oppført i pusset tegl tre etasjer, ark. [[Carl Aaman]], for byggmester Ferdinand Christensen. Spesiell søylebåren bueåpning over to etasjer, som danner overdekkede verandaer. Loftet utbygget i 1891.

|Ark. [[Frithjof Aslesen]].

|Italias ambassade. Også stall/fjøs fra 1868 på eiendommen.

|Ark. [[Anselm Liljestrøm]].

|[[Italias ambassade]].

|Ark. [[Ove Ekman]].

|10A-D

|Ark. [[Olaf Boye]].

|Oppført for arkitekt [[Paul Due]], arkitekter Due og [[Bernhard Steckmest]]. Karnapp og portal fra 1888. Ominnreda til tomannsbolig.

|Ark. [[Victor Nordan]].

|Oppført for murmester [[Emil Christophersen (murmester)|Emil Christophersen]], ark. [[Henry Bucher]]. Fra 1962 til 1985 eid av stiftelsen [[Libertas]]. Kjøpt av staten 1997, og inngår nå i [[Statsministerboligen]].

|Bygning på Incognito løkke, tidligere adresse, Parkveien 49.

|[[Bilde: Inkognitogata 20 Oslo 2015.jpg|180px]]

|Ark. G. Schultz.

|

|Ark. [[Ove Ekman]]. Den svenske staten kjøpte eiendommen i 1906 – året etter [[unionsoppløsningen]], og villaen ble ombygget til [[nybarokk]]. Eiendommen er den svenske ambassadørboligen. Huset har også adressen [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 5.

|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]]. Freda i 1995. Ambassadør [[Rolf Andvord (1890-1976)|Rolf Andvord]] hadde store deler av oppveksten på denne adressen.

|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]]. Freda i 1995. Lektor og mangeårig speiderleder [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)]] var registret her ved folketellingen i 1885.

|[[Fil:Alf Colletts hus - no-nb digifoto 20160315 00287 bldsa fFA00430.jpg|180px]]

|

|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]].

|

|

|Ark. [[Niels Stockfleth Darre Eckhoff|N.S.D. Eckhoff]], oppført 1873 for kjøpmann Christian August Dietrichson. [[Burundis ambassade]] holdt tidligere til i 33A.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger2/inkognitogaten.33.html Artemisia.no]</ref>

|Ark. antagelig E. Gunderud. Freda i 1995.

|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]].

|Ark. og byggherre [[Thøger Binneballe]]. Hadde tidligere adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 37. Statsråd [[Henrik L. Helliesen]] var første leieboer. Fra 1953 eid av [[Oslo Lysverker]]. Har tidligere huset blant annet [[Algeries ambassade]]. Vil bli en del av ombyggingen 2019-2021 til hotell og boliger i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]].