291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
(→Treffsteder og ekteskapsbyråer: setter inn bilde) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hedmarkslaget teater 1951a.jpg|Kar og «kvinnfolk» fra [[Hedmarkslaget (Oslo)|Hedmarkslaget i Oslo]] underholder.|Dagbladet | {{thumb høyre|Hedmarkslaget teater 1951a.jpg|Kar og «kvinnfolk» fra [[Hedmarkslaget (Oslo)|Hedmarkslaget i Oslo]] underholder.|''[[Dagbladet]]''|1951}} | ||
'''[[Innflytterlag]]''' er en fellesbetegnelse for by- og bygdelagsforeninger, sammenslutninger som samler innflyttere fra et avgrensa | '''[[Innflytterlag]]''' er en fellesbetegnelse for by- og bygdelagsforeninger, sammenslutninger som samler innflyttere fra et avgrensa geografisk område. Innflytterlag finnes hovedsakelig i de største byene, og har vært særlig tallrike i [[Oslo]]. Den eldste foreningen av dette slaget i hovedstaden var [[Nordlændingernes Forening (Oslo)|Nordlændingernes Forening]], som ble grunnlagt i 1862. Det var imidlertid i første halvdel av 1900-tallet at flertallet av innflytterlaga ble danna. Dette gjenspeiler, litt forsinka, flyttestrømmene fra bygd til by fra slutten av 1800-tallet. I de seinere tiåra har innflytterrørsla blitt svekka, med færre lag og færre medlemmer i de ulike foreningene. | ||
Også innvandrere fra land som [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Tyskland]] danna egne foreninger og kirkesamfunn i Oslo. Et annet fenomen som likner på innflytterforeningene, er de mange bygdelaga som ble danna av norske utvandrere i USA rundt forrige århundreskifte. | Også innvandrere fra land som [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Tyskland]] danna egne foreninger og kirkesamfunn i Oslo. Et annet fenomen som likner på innflytterforeningene, er de mange bygdelaga som ble danna av norske utvandrere i USA rundt forrige århundreskifte. | ||
== To typer innflytterlag == | == To typer innflytterlag == | ||
[[Bilde:Sunnmørslaget juletrefest 1963.jpg|thumb|250px|Juletrefesten til [[Sunnmøringen (innflyttarlag i Oslo)|Sunnmørslaget]] i 1963. En av de små innflytterne (andre generasjon?) blir skremt av julenissen.]] | |||
{{thumb høyre|Gudbrandsdalslaget fest 1960b.jpg|Fra 40-årsjubileet til [[Gudbrandsdalslaget (Oslo)|Gudbrandsdalslaget]] i 1960.|Ukjent (Oslo museum)}} | |||
Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] skjelner mellom to typer innflytterlag. Den første typen er knytta til motkulturene, som norskdommen og avholdsrørsla. Disse laga er oftest medlemmer av [[Noregs Ungdomslag]] ([[Bygdelagssamskipnaden i Oslo]]). Den andre typen er mindre politisk orientert, og ble danna «for at folk skulle ha selskap, ikke for å fremme et budskap». Disse laga er organisert i [[By- og Bygdelagsforbundet]], som ble grunnlagt i 1939. | Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] skjelner mellom to typer innflytterlag. Den første typen er knytta til motkulturene, som norskdommen og avholdsrørsla. Disse laga er oftest medlemmer av [[Noregs Ungdomslag]] ([[Bygdelagssamskipnaden i Oslo]]). Den andre typen er mindre politisk orientert, og ble danna «for at folk skulle ha selskap, ikke for å fremme et budskap». Disse laga er organisert i [[By- og Bygdelagsforbundet]], som ble grunnlagt i 1939. | ||
== Treffsteder og ekteskapsbyråer == | == Treffsteder og ekteskapsbyråer == | ||
De to foreningsslaga hadde imidlertid til felles at de, uansett ideologisk overbygning, også var sosiale treffsteder, der folk med samme bakgrunn hadde en møteplass i det uoversiktlige storbymiljøet. Foreningene var åpne for begge kjønn, og det er kjent at flere av dem fungerte som reine «ekteskapsbyråer». Dette er blant annet skildra i [[Bjørn Rongen]]s innflytterroman ''To semester'' fra 1934. | De to foreningsslaga hadde imidlertid til felles at de, uansett ideologisk overbygning, også var sosiale treffsteder, der folk med samme bakgrunn hadde en møteplass i det uoversiktlige storbymiljøet. Foreningene var åpne for begge kjønn, og det er kjent at flere av dem fungerte som reine «ekteskapsbyråer». Dette er blant annet skildra i [[Bjørn Rongen]]s innflytterroman ''To semester'' fra 1934. | ||
Festligheter, med eller uten alkohol, var en viktig del av innflytterrrørsla. Sammenkomstene kunne foregå i foreningenes lokaler i byen, der det ble arrangert 17. mai-fester og dansefester (folkedans for de motkulturelle foreningene). En del av det sosiale livet foregikk også i hyttene som mange av innflytterlaga fikk bygd litt utafor byen. Innflytterforeninger i Oslo bygde hytter på steder som [[Sigdal]], [[Enebakk]] og [[Hurdal]]. Der kunne de også drive fysisk fostring og ha konkurranser, for eksempel skirenn. De tre innflytterlaga fra [[Vestopplanda]] – [[Hadelandslaget (Oslo)|Hadelandslaget]], [[Landingslaget (Oslo)|Landingslaget]] og [[Totenlaget (Oslo)|Totenlaget]] – konkurrerte mot hverandre i et årlig renn. Etter andre verdenskrig hadde By- og Bygdelagsforbundet en egen fotballserie for innflytterlaga. | Festligheter, med eller uten alkohol, var en viktig del av innflytterrrørsla. Sammenkomstene kunne foregå i foreningenes lokaler i byen, der det ble arrangert bl.a. juletrefester, 17. mai-fester og dansefester (folkedans for de motkulturelle foreningene). En del av det sosiale livet foregikk også i hyttene som mange av innflytterlaga fikk bygd litt utafor byen. Innflytterforeninger i Oslo bygde hytter på steder som [[Sigdal]], [[Enebakk]] og [[Hurdal]]. Der kunne de også drive fysisk fostring og ha konkurranser, for eksempel skirenn. De tre innflytterlaga fra [[Vestopplanda]] – [[Hadelandslaget (Oslo)|Hadelandslaget]], [[Landingslaget (Oslo)|Landingslaget]] og [[Totenlaget (Oslo)|Totenlaget]] – konkurrerte mot hverandre i et årlig renn. Etter andre verdenskrig hadde By- og Bygdelagsforbundet en egen fotballserie for innflytterlaga. | ||
Teater, revy og annen underholdning fra scena var også vanlig i innflytterlaga. Totenlaget hadde en egen barneteatergruppe, der blant annet den seinere jazzmusikeren [[Magni Wentzel]] var med på 1950-tallet. | Teater, revy og annen underholdning fra scena var også vanlig i innflytterlaga. Totenlaget hadde en egen barneteatergruppe, der blant annet den seinere jazzmusikeren [[Magni Wentzel]] var med på 1950-tallet. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Navn == | == Navn == | ||
De fleste innflytterlaga heter nettopp –laget, som [[Østerdalslaget (Oslo)|Østerdalslaget]], [[Nordfjordlaget (Oslo)|Nordfjordlaget]] og [[Numedalslaget (Oslo)|Numedalslaget]]. Dette gjelder så å si alle laga som er medlemmer av Noregs Ungdomslag, men også et flertall av de «upolitiske». Til den siste gruppa hører dessuten endingene –foreningen (som [[Bergensforeningen (Oslo)|Bergensforeningen]] og [[Sarpsborgforeningen (Oslo)| | De fleste innflytterlaga heter nettopp –laget, som [[Østerdalslaget (Oslo)|Østerdalslaget]], [[Nordfjordlaget (Oslo)|Nordfjordlaget]] og [[Numedalslaget (Oslo)|Numedalslaget]]. Dette gjelder så å si alle laga som er medlemmer av Noregs Ungdomslag, men også et flertall av de «upolitiske». Til den siste gruppa hører dessuten endingene –foreningen (som [[Bergensforeningen (Oslo)|Bergensforeningen]] og [[Sarpsborgforeningen (Oslo)|Sarpsborgforeningen]]) og –klubben ([[Haugesundklubben (Oslo)|Haugesundklubben]] og [[Ålesundsklubben (Oslo)|Ålesundsklubben]]). | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.bblag.no/?nid=1210 By- og Bygdelagsforbundets hjemmeside] | *[http://www.bblag.no/?nid=1210 By- og Bygdelagsforbundets hjemmeside] | ||
*[[Kjeldstadli, Knut]]: [http:// | *Guttormsen, Bjarne: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804063 Norge i Oslo : by- og bygdelag 1862-1949]. Utg. Aschehoug. 1949. | ||
*[[Kjeldstadli, Knut]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 ''Den delte byen. Fra 1900 til 1948. Oslo bys historie, bind 4'', Oslo 1990, s. 102-113.] | |||
[[Kategori:Innflytterlag| ]] | [[Kategori:Innflytterlag| ]] | ||
[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]] | |||