Innflytterlag: Forskjell mellom sideversjoner

litt bildearbeid
(Legger til juletrefester)
(litt bildearbeid)
Linje 5: Linje 5:


== To typer innflytterlag ==
== To typer innflytterlag ==
 
[[Bilde:Sunnmørslaget juletrefest 1963.jpg|thumb|250px|Juletrefesten til [[Sunnmøringen (innflyttarlag i Oslo)|Sunnmørslaget]] i 1963. En av de små innflytterne (andre generasjon?) blir skremt av julenissen.]]
{{thumb høyre|Gudbrandsdalslaget fest 1960b.jpg|Fra 40-årsjubileet til [[Gudbrandsdalslaget (Oslo)|Gudbrandsdalslaget]] i 1960.|Ukjent (Oslo museum)}}
Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] skjelner mellom to typer innflytterlag. Den første typen er knytta til motkulturene, som norskdommen og avholdsrørsla. Disse laga er oftest medlemmer av [[Noregs Ungdomslag]] ([[Bygdelagssamskipnaden i Oslo]]). Den andre typen er mindre politisk orientert, og ble danna «for at folk skulle ha selskap, ikke for å fremme et budskap». Disse laga er organisert i [[By- og Bygdelagsforbundet]], som ble grunnlagt i 1939.
Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] skjelner mellom to typer innflytterlag. Den første typen er knytta til motkulturene, som norskdommen og avholdsrørsla. Disse laga er oftest medlemmer av [[Noregs Ungdomslag]] ([[Bygdelagssamskipnaden i Oslo]]). Den andre typen er mindre politisk orientert, og ble danna «for at folk skulle ha selskap, ikke for å fremme et budskap». Disse laga er organisert i [[By- og Bygdelagsforbundet]], som ble grunnlagt i 1939.


== Treffsteder og ekteskapsbyråer ==
== Treffsteder og ekteskapsbyråer ==
{{thumb høyre|Gudbrandsdalslaget fest 1960b.jpg|Fra 40-årsjubileet til [[Gudbrandsdalslaget (Oslo)|Gudbrandsdalslaget]] i 1960.|Ukjent (Oslo museum)}}
 
De to foreningsslaga hadde imidlertid til felles at de, uansett ideologisk overbygning, også var sosiale treffsteder, der folk med samme bakgrunn hadde en møteplass i det uoversiktlige storbymiljøet. Foreningene var åpne for begge kjønn,  og det er kjent at flere av dem fungerte som reine «ekteskapsbyråer». Dette er blant annet skildra i [[Bjørn Rongen]]s innflytterroman ''To semester'' fra 1934.
De to foreningsslaga hadde imidlertid til felles at de, uansett ideologisk overbygning, også var sosiale treffsteder, der folk med samme bakgrunn hadde en møteplass i det uoversiktlige storbymiljøet. Foreningene var åpne for begge kjønn,  og det er kjent at flere av dem fungerte som reine «ekteskapsbyråer». Dette er blant annet skildra i [[Bjørn Rongen]]s innflytterroman ''To semester'' fra 1934.


Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer