Innistog (Bykle gnr 14/1): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «frå frå» til «frå»
(bilete)
m (Teksterstatting – «frå frå» til «frå»)
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 14
| gnr          = 14
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<includeonly>{{thumb|Byklum 005.jpg|Innistog Byklum 20.3.2006.|Aanund Olsnes}}</includeonly>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Byklum 005.jpg|Innistog Byklum 20.3.2006.|Aanund Olsnes}}</includeonly>
Slik '''[[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog]]''' i [[Bykle]] ligg i dag har det [[Austistog (Bykle gnr 14/7)|Austistog]] på vestsida og [[Utistog (Bykle gnr 14/2)|Utistog]] på austsida. Men den nåverande plasseringa av tunet og innmarka fortel lite og ingenting om tilhøva i eldre tid, ettersom husa i Innistog vart flutte ut frå det gamle fellestunet i 1835, og utskifting av innmarka vart gjennomført i 1905. Men også i gamle dagar låg Innistog heilt sikkert i midten.  
Slik '''[[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog]]''' i [[Bykle]] ligg i dag har det [[Austistog (Bykle gnr 14/7)|Austistog]] på vestsida og [[Utistog (Bykle gnr 14/2)|Utistog]] på austsida. Men den nåverande plasseringa av tunet og innmarka fortel lite og ingenting om tilhøva i eldre tid, ettersom husa i Innistog vart flutte ut frå det gamle fellestunet i 1835, og utskifting av innmarka vart gjennomført i 1905. Men også i gamle dagar låg Innistog heilt sikkert i midten.  


Om det er rett, slik me har kome til, at driftseiningane med kvar sine tun på «Tuptine» vart etablerte kring 1650, eller jamvel fyre dette året, vil me tru at også nemningane Innistog, Utistog og Austistog kom i bruk samstundes. Så langt dette stemmer, gjev det meining å plassere oppsitjarane på kvar si eining. Me lyt då setje Jon Åsmundsson i Innistog. Han var den eldste av åsmundssønene, og ville då ha krav på den eldste og dermed gjævaste eininga. Vidare er det på det reine at ætlingane hans sidan budde i Innistog. Dette samstavar også med det som står i den gamle gards- og ættesoga (107).  
Om det er rett, slik me har kome til, at driftseiningane med kvar sine tun på «Tuptine» vart etablerte kring 1650, eller jamvel fyre dette året, vil me tru at også nemningane Innistog, Utistog og Austistog kom i bruk samstundes. Så langt dette stemmer, gjev det meining å plassere oppsitjarane på kvar si eining. Me lyt då setje Jon Åsmundsson i Innistog. Han var den eldste av åsmundssønene, og ville då ha krav på den eldste og dermed gjævaste eininga. Vidare er det på det reine at ætlingane hans sidan budde i Innistog. Dette samstavar også med det som står i den gamle gards- og ættesoga (107).  
</onlyinclude>
* '''Jon Åsmundsson Byklum''', n 1644, d ca 1685  
* '''Jon Åsmundsson Byklum''', n 1644, d ca 1685  
: g m Birgit Olavsdtr. Brokka (?). Born, iallfall:  
: g m Birgit Olavsdtr. Brokka (?). Born, iallfall:  
Linje 35: Linje 35:
:* Gunhild (y.), g m Folke Olavsson Hovden, sjå [[Der nor (Bykle gnr 2/1)|Der nor]], gnr 2, bnr 1  
:* Gunhild (y.), g m Folke Olavsson Hovden, sjå [[Der nor (Bykle gnr 2/1)|Der nor]], gnr 2, bnr 1  
   
   
At kona åt Jon heitte Birgit Olavsdotter er sikkert nok. At ho var frå [[Brokka (Tokke)|Brokka]] i [[Skafså]], og dotter åt Olav Knutsson på den garden, har me frå Mosoga, men der står berre at det truleg var såleis, så det er nok ikkje aldeles sikkert (jfr. ''Mo bygdebok'' II, 19).  
At kona åt Jon heitte Birgit Olavsdotter, er sikkert nok. At ho var frå [[Brokka (Tokke)|Brokka]] i [[Skafså]], og dotter åt Olav Knutsson på den garden, har me frå Mosoga, men der står berre at det truleg var såleis, så det er nok ikkje aldeles sikkert (jfr. ''Mo bygdebok'' II, 19).  


Den 16. juli 1685 skreiv dei fire jonsdøtrene skøyte på 1/2 tunne skyld i [[Viki (Valle)|Viki]] i [[Valle kommune|Valle]] til Gunhild Torgrimsdotter Sagneskar i Viki. Denne parten hadde far deira selt til henne «i levende live» og fått 20 riksdalar i betaling, står det, men det var altså døtrene som utferda skøytet. Dette får oss til å tru at det var dei som hadde ervt pengane, og at faren nyleg var død, då skøytet vart skrive.  
Den 16. juli 1685 skreiv dei fire jonsdøtrene skøyte på 1/2 tunne skyld i [[Viki (Valle)|Viki]] i [[Valle kommune|Valle]] til Gunhild Torgrimsdotter Sagneskar i Viki. Denne parten hadde far deira selt til henne «i levende live» og fått 20 riksdalar i betaling, står det, men det var altså døtrene som utferda skøytet. Dette får oss til å tru at det var dei som hadde ervt pengane, og at faren nyleg var død, då skøytet vart skrive.  
Linje 81: Linje 81:
:* Gunhild, g 1727 m Bjørgulv Sveinsson Gjerden, sjå [[Attistog (Bykle gnr 15/1)|Attistog Gjerden]], gnr 15, bnr 1  
:* Gunhild, g 1727 m Bjørgulv Sveinsson Gjerden, sjå [[Attistog (Bykle gnr 15/1)|Attistog Gjerden]], gnr 15, bnr 1  
   
   
Kvar Åste Olavsdotter var utstokke, har me ikkje funne ut.  
Kvar Åste Olavsdotter kom frå, har me ikkje funne ut.  


Då Torleiv Olavsson overtok Innistog, vart det skilt ut eit nytt bruk. Dette var [[Torsbu (Bykle gnr 13/4)|Torsbu]], som framstår som ei sjølvstendig eining med Olav Ånundsson som oppsitjar i skattelistene frå 1712 og frametter. Det kan vera rett, det som står i den gamle gards- og ættesoga (118), at det bruket i utgangspunktet har høyrt til [[Uppistog (Bykle gnr 14/5)|Uppistog]]. Men då Olav Ånundsson overtok det, gjekk det ut or buet etter Olav Jonsson i Innistog. I brevet om skiftet etter han frå 1711 står det at Olav Ånundsson «Effter Foreening for sin Faders og sin Egen Arvelod [skall] være berettiged 6 Kalfskind». I [[matrikkelframlegget frå 1723]] finn me han som oppsitjar på dei 6 skinna. Likevel kan Torsbu koma frå Uppistog, men i så fall har den parten som vart av uti Torsbu på eit tidlegare tidspunkt (etter 1670, fyre 1711), vorte overdregen frå Uppistog til innistogsoppsitjarane.  
Då Torleiv Olavsson overtok Innistog, vart det skilt ut eit nytt bruk. Dette var [[Torsbu (Bykle gnr 13/4)|Torsbu]], som framstår som ei sjølvstendig eining med Olav Ånundsson som oppsitjar i skattelistene frå 1712 og frametter. Det kan vera rett, det som står i den gamle gards- og ættesoga (118), at det bruket i utgangspunktet har høyrt til [[Uppistog (Bykle gnr 14/5)|Uppistog]]. Men då Olav Ånundsson overtok det, gjekk det ut or buet etter Olav Jonsson i Innistog. I brevet om skiftet etter han frå 1711 står det at Olav Ånundsson «Effter Foreening for sin Faders og sin Egen Arvelod [skall] være berettiged 6 Kalfskind». I [[matrikkelframlegget frå 1723]] finn me han som oppsitjar på dei 6 skinna. Likevel kan Torsbu koma frå Uppistog, men i så fall har den parten som vart av uti Torsbu på eit tidlegare tidspunkt (etter 1670, fyre 1711), vorte overdregen frå Uppistog til innistogsoppsitjarane.  
Linje 156: Linje 156:
:* '''Olav''' (y.), f 1776, g 1802 m Tone Knutsdtr. Berdalen, sjå nedanfor  
:* '''Olav''' (y.), f 1776, g 1802 m Tone Knutsdtr. Berdalen, sjå nedanfor  
:* Knut, f 1779, d 1779  
:* Knut, f 1779, d 1779  
:* Ingebjørg, f 1780, g 1806 m Hallvard Ånundsson Tveiten, sjå [[Heimtveiti (Bykle gnr 11/1)|Heimtveiti]], gnr 11, bnr 1  
:* Ingebjørg, f 1780, g 1806 m [[Hallvard Ånundsson Tveiten (1775–1862)|Hallvard Ånundsson Tveiten]], sjå [[Heimtveiti (Bykle gnr 11/1)|Heimtveiti]], gnr 11, bnr 1  
:* Torleiv, f 1783, g 1815 m Tore Knutsdtr. Hoslemo, sjå [[Åsen (Bykle gnr 4/1)|Åsen Hoslemo]], gnr 4, bnr 1  
:* Torleiv, f 1783, g 1815 m Tore Knutsdtr. Hoslemo, sjå [[Åsen (Bykle gnr 4/1)|Åsen Hoslemo]], gnr 4, bnr 1  
:* Knut, f 1786, d 1786  
:* Knut, f 1786, d 1786  
Linje 183: Linje 183:
Olav Torleivsson har me ikkje sett noko til i seinare kjelder.  
Olav Torleivsson har me ikkje sett noko til i seinare kjelder.  


Dreng Torleivsson døydde i 1794, og skiftet etter han vart slutta 10.oktober det året. Det var ikkje noko rikt skifte, men brevet om det er er rikt på interessante detaljar, så me tek med ei redigert avskrift av registreringa (der tala i parentes viser veditaksten i dalar, ort og skilling):  
Dreng Torleivsson døydde i 1794, og skiftet etter han vart slutta 10.oktober det året. Det var ikkje noko rikt skifte, men brevet om det er rikt på interessante detaljar, så me tek med ei redigert avskrift av registreringa (der tala i parentes viser veditaksten i dalar, ort og skilling):  


{{thumb|Byklum 007.jpg|Denne gamle ystekjelen vert for tida nytta som vedkorg, men i alle høve er det truleg at 6-nottungskjelen i Innistog kan ha vore av liknande slag, då bortsett frå at denne er noko større og rømer 9 nottungar eller 54 liter. Høgde 30 cm, breidde 50 cm. Privat eige.|Aanund Olsnes}}
{{thumb|Byklum 007.jpg|Denne gamle ystekjelen vert for tida nytta som vedkorg, men i alle høve er det truleg at 6-nottungskjelen i Innistog kan ha vore av liknande slag, då bortsett frå at denne er noko større og rømer 9 nottungar eller 54 liter. Høgde 30 cm, breidde 50 cm. Privat eige.|Aanund Olsnes}}
Linje 361: Linje 361:
{|style="float:right; clear:right; "
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Byklum 010.jpg|Oppstilling for fotografen i Innistog ein gong i åra 1885-90. Med ryggen mot oss står Gunnar O.Byklum (f 1879), den neste er Ånund Ånundsson Tveiten (1849-1912), guten på trappa er Olav O. Byklum (f 1878). Kvinna kan vera Sigrid Olavsdotter, fødd Dyssje (1835-1911), kona til Ånund Tveiten. Dei to ved slipesteinen er ikkje identifiserte. Axel Lindahl tok biletet og fekk det distribuert som prospektkort. Kopien kjem frå frå Setesdalsmuseet. Når me har tidfest det til 1885-90, er det ut ifrå ei vurdering av alderen på dei to attkjende smågutane.}}
|{{thumb|Byklum 010.jpg|Oppstilling for fotografen i Innistog ein gong i åra 1885-90. Med ryggen mot oss står Gunnar O.Byklum (f 1879), den neste er Ånund Ånundsson Tveiten (1849-1912), guten på trappa er Olav O. Byklum (f 1878). Kvinna kan vera Sigrid Olavsdotter, fødd Dyssje (1835-1911), kona til Ånund Tveiten. Dei to ved slipesteinen er ikkje identifiserte. Axel Lindahl tok biletet og fekk det distribuert som prospektkort. Kopien kjem frå Setesdalsmuseet. Når me har tidfest det til 1885-90, er det ut ifrå ei vurdering av alderen på dei to attkjende smågutane.}}
|{{thumb|Byklum 011.jpg|I Innistogtunet ca 1885: Jenta på hesten er Tore O. Byklum, broren Dreng står med ryggen til, Til høgre: foreldra Olav og Gunhild Byklum. Axel Lindahl tok biletet, heilt sikkert ved same høve som biletet framanfor. Det vart «haand-colorert» og selt som postkort. Frå samlinga til Tore K. Mosdøl.}}
|{{thumb|Byklum 011.jpg|I Innistogtunet ca 1885: Jenta på hesten er Tore O. Byklum, broren Dreng står med ryggen til, Til høgre: foreldra Olav og Gunhild Byklum. Axel Lindahl tok biletet, heilt sikkert ved same høve som biletet framanfor. Det vart «haand-colorert» og selt som postkort. Frå samlinga til Tore K. Mosdøl.}}
|}
|}
Linje 368: Linje 368:
: g 1862 m Gunhild Knutsdtr. Nesland, f 1842, d 1915. Born:  
: g 1862 m Gunhild Knutsdtr. Nesland, f 1842, d 1915. Born:  
:* Torbjørg, f 1863, g 1884 m Tarald Drengsson Mosdøl, sjå [[Utistog (Bykle gnr 14/2)|Utistog Byklum]], bnr 2  
:* Torbjørg, f 1863, g 1884 m Tarald Drengsson Mosdøl, sjå [[Utistog (Bykle gnr 14/2)|Utistog Byklum]], bnr 2  
:* Tore, f 1865, g 1888 med Olav Jonsson Hoslemo, sjå [[Listog (Bykle gnr 14/54)|Listog under Innistog]], gnr 14, bnr 54  
:* [[Tore Olavsdotter Byklum (1865–1924)|Tore]], f 1865, g 1888 med Olav Jonsson Hoslemo, sjå [[Listog (Bykle gnr 14/54)|Listog under Innistog]], gnr 14, bnr 54  
:* Angjerd f 1868, d 1868  
:* Angjerd f 1868, d 1868  
:* '''Dreng''', f 1869, g 1893 m Birgit Åsmundsdtr. Tveiten, sjå nedanfor  
:* '''Dreng''', f 1869, g 1893 m Birgit Åsmundsdtr. Tveiten, sjå nedanfor  
Linje 490: Linje 490:


Eigedomen har i dag (2006) 90 mål innmark, av dette er 65 mål nydyrka av dei nåverande eigarane. Totalarealet vert rekna til å vera på kring 6000 mål.  
Eigedomen har i dag (2006) 90 mål innmark, av dette er 65 mål nydyrka av dei nåverande eigarane. Totalarealet vert rekna til å vera på kring 6000 mål.  
{|style="float:left; clear:left; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Byklum 019.jpg|Ingebjørg og Olav Byklum, brurebilete 1974.}}
|{{thumb|Byklum 020.jpg|Ingebjørg Byklum i arbeid med rosemåling.}}
|{{thumb|Byklum 021.jpg|Dyrkingsarbeid på Byklestøylane. Ingebjørg køyrer traktor med hengar, Olav køyrer steinplukkaren.}}
|}


{{Byklesoga|[[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]]|[[Lunden under Byklum|Lunden]]}}
{{Byklesoga|[[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]]|[[Lunden under Byklum|Lunden]]}}
Linje 496: Linje 503:
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer