Innvandring til Oslo på 1970-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 71: Linje 71:
Innvandringsstoppen skulle være en midlertidig ordning, men den ble gjort permanent i 1981.
Innvandringsstoppen skulle være en midlertidig ordning, men den ble gjort permanent i 1981.
Forskriften om innvandringsstopp ble imidlertid opphevet i 1991. Da trådte en ny utlendingslov og -forskrift i kraft, for øvrig samme lov og forskrift som vi har i dag.
Forskriften om innvandringsstopp ble imidlertid opphevet i 1991. Da trådte en ny utlendingslov og -forskrift i kraft, for øvrig samme lov og forskrift som vi har i dag.
==Innvandringssituasjonen i Groruddalen i Oslo etter 1985==
I Groruddalen begynte folk å bli vant til å få stadig flere utenlandske naboer i løpet av 80-åra, men rundt 1985 var det fremdeles litt uvanlig for den alminnelig nordmann med sterk, fremmedartet mat, eksotiske krydder og ukjente typer frukt og grønnsaker.
Men når naboene i oppgangen og i lokalmiljøet etterhvert kommer fra alle verdenshjørner, og side om side lever med hver sin kultur, mer eller mindre norskpåvirket, så blir mangfoldigheten gradvis en naturlig del av tilværelsen for alle som bor der.
Barna vokser opp sammen, går i barnehagen og på skolen, de tenker knapt over at deres familiebakgrunn og kultur er forskjellig.
De har sine miljøer hvor de omgås sine egne, samtidig deltar de i fellesskapet på skolen og i fritidsaktiviteter sammen med "alle", uansett farge, religion og kultur.
=== Internasjonal vennskapsgruppe på Romsås===
Bakgrunnen for å starte dennne gruppa var en idé om å bygge sosiale nettverk på tvers av etnisitet.
Tanken var å organisere et vennskapsarbeid, et felles tiltak for nordmenn, innvandrere og flyktninger i et lokalsamfunn.
Gruppa het først "Foreningen mellom innvandrere og nordmenn på Romsås", men ble ganske fort byttet med navnet "Internasjonal Vennskapsgruppe på Romsås". Den ble startet i 1984, og skulle arbeide for økt kontakt mellom innvandrere og nordmenn, for å bryte ned fordommer og motvirke rasisme i en tid hvor rasistiske tendenser i samfunnet var blitt tydeligere.
Dette skulle de gjøre ved å arrangere sosiale tilstelninger og drive praktisk hjelp og informasjon.
Gruppa var aktiv i 15 år, og den ble et tydelig og viktig innslag i lokalmiljøet på Romsås. Mange mennesker knyttet kontakter og ble venner gjennom det arbeidet som ble gjort.
De arrangerte et utall forskjellige tilstelninger og kurs. De samarbeidet med bydelsadministrasjonen, biblioteket, og med forskjellige organisasjoner i bydelen.
Vennskapgruppa betød mye for integreringsprosessen blant innvandrerne på Romsås.
Ildsjel og initiativtaker var Gunnhild Aakervik, som i mange år arbeidet som språklærer i norsk på Romsås Kvinneundervisning; en filial av Rosenhof Voksenopplæringssenter.
Hun har utgitt flere bøker, bl.a en som heter "Mangfold i Nærmiljøet" , som er historien om Internasjonal Vennskapsgruppe på Romsås.
Aakervik arbeider i dag i MiA, "Mangfold i Arbeidslivet"; en stiftelse som arbeider for etnisk og nasjonalt mangfold i norske bedrifter.