942
redigeringer
Innvandring til Oslo på 1970-tallet (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 10:21
, 16. apr. 2010Mer pirk. «utsagn»
As-arne [] (samtale | bidrag) m (→Kilder: Format) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Mer pirk. «utsagn») |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Byen har alltid vært et sted som har tiltrukket seg mennesker fra alle kanter av landet. Her er mulighetene for arbeid og utdanning store, så det har vært naturligå dra inn til hovedstaden for kortere eller lengre perioder.Mange innflyttere ble værende i byen, og begrepet «Oslo-folk» omfatter minst like mange mennesker med røtter andre steder i landet som det omfatter folk som er født og oppvokst i Oslo. | Byen har alltid vært et sted som har tiltrukket seg mennesker fra alle kanter av landet. Her er mulighetene for arbeid og utdanning store, så det har vært naturligå dra inn til hovedstaden for kortere eller lengre perioder.Mange innflyttere ble værende i byen, og begrepet «Oslo-folk» omfatter minst like mange mennesker med røtter andre steder i landet som det omfatter folk som er født og oppvokst i Oslo. | ||
==Arbeidsinnvandring== | ==Arbeidsinnvandring== | ||
Med | Med «den nye innvandringen» kan vi snakke om utlendinger fra ikke-vestlige land som kom til Oslo først og fremst for å arbeide. I Oslo var behovet for arbeidskraft stort på slutten av 60-tallet og utover i 70-åra. | ||
Det var åpne grenser, og det bød seg mange muligheter for de som var villige til å jobbe. | Det var åpne grenser, og det bød seg mange muligheter for de som var villige til å jobbe. | ||
Det var ingen organisert rekruttering av utenlandsk arbeidskraft til Norge, men de fleste europeiske land opplevde en økt innvandring på denne tiden. Så mye at enkelte land hadde begynt å stenge grensene sine.Norge var et av de få land hvor det i praksis ennå var fri innvandring, så derfor ble pågangen ekstra stor i Oslo. | Det var ingen organisert rekruttering av utenlandsk arbeidskraft til Norge, men de fleste europeiske land opplevde en økt innvandring på denne tiden. Så mye at enkelte land hadde begynt å stenge grensene sine.Norge var et av de få land hvor det i praksis ennå var fri innvandring, så derfor ble pågangen ekstra stor i Oslo. | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
På opplysningskontoret kunne de få praktisk hjelp til å forstå hvordan det norske samfunnet fungerte. Å fylle ut selvangivelsen var en av de tingene de kunne få hjelp til. På den tiden var selvangivelsen et stort og innviklet skjema som selv mange nordmenn hadde problemer med å fylle ut, så man kan jo tenke seg hvor uoverkommelig det måtte føles for en som var ukjent med språket og norske faguttrykk. | På opplysningskontoret kunne de få praktisk hjelp til å forstå hvordan det norske samfunnet fungerte. Å fylle ut selvangivelsen var en av de tingene de kunne få hjelp til. På den tiden var selvangivelsen et stort og innviklet skjema som selv mange nordmenn hadde problemer med å fylle ut, så man kan jo tenke seg hvor uoverkommelig det måtte føles for en som var ukjent med språket og norske faguttrykk. | ||
Innvandrerne fikk også sin egen forening allerede i 1971, FAF (Fremmedarbeidernes Arbeiderforening). FAF arbeidet for å sikre innvandrernes interesser mht til bolig- og arbeidsfohold. De utga fra 1974 avisen | Innvandrerne fikk også sin egen forening allerede i 1971, FAF (Fremmedarbeidernes Arbeiderforening). FAF arbeidet for å sikre innvandrernes interesser mht til bolig- og arbeidsfohold. De utga fra 1974 avisen «Fremmedarbeideren», med stoff på sju språk. | ||
==Innvandringsstoppen== | ==Innvandringsstoppen== | ||
«FRA 1. FEBRUAR 1975 og i ett år fremover innføres generell stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse (innvandringsstopp).» Dette ble vedtatt av et enstemmig Storting 10. desember 1974. | «FRA 1. FEBRUAR 1975 og i ett år fremover innføres generell stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse (innvandringsstopp).» Dette ble vedtatt av et enstemmig Storting 10. desember 1974. | ||
I forkant av dette vedtaket i Stortinget hadde det versert en heftig debatt. Mange var imot innføringen av denne bestemmelsen, også mange av de stortingsrepresentantene som lojalt stemte for vedtaket. Blant folk flest var også meningene delte, også blant innvandrerne selv. | I forkant av dette vedtaket i Stortinget hadde det versert en heftig debatt. Mange var imot innføringen av denne bestemmelsen, også mange av de stortingsrepresentantene som lojalt stemte for vedtaket. Blant folk flest var også meningene delte, også blant innvandrerne selv. | ||
Argumentene som ble brukt til å støtte vedtaket var mange. Begrepet | Argumentene som ble brukt til å støtte vedtaket var mange. Begrepet «fremmedarbeiderproblemet» ble etablert. Man mente at det i løpet av få år hadde kommet for mange utenlandske arbeidere til landet, og at det hadde blitt så mange sosiale vansker for dem. | ||
De hadde så dårlige boligforhold og så mange vanskeligheter med å fungere i det norske samfunnet at det var bedre at myndighetene nå sørget godt for de som allerede hadde kommet hit, istedetfor å ta imot stadig nye. De ville sannsynligvis bli avhengig av sosialhjelp i fremtiden, mente mange. | De hadde så dårlige boligforhold og så mange vanskeligheter med å fungere i det norske samfunnet at det var bedre at myndighetene nå sørget godt for de som allerede hadde kommet hit, istedetfor å ta imot stadig nye. De ville sannsynligvis bli avhengig av sosialhjelp i fremtiden, mente mange. | ||
Boligmarkedet var presset, særlig i de store byene, og noen mente at fremmedarbeiderne forverret situasjonen. Det ble skapt en frykt for at boligområder kunne bli mindre attraktive, slik at nordmennene flyttet ut når innvandrere flyttet inn. | Boligmarkedet var presset, særlig i de store byene, og noen mente at fremmedarbeiderne forverret situasjonen. Det ble skapt en frykt for at boligområder kunne bli mindre attraktive, slik at nordmennene flyttet ut når innvandrere flyttet inn. | ||
Mye usaklig argumentasjon kom fram, som at | Mye usaklig argumentasjon kom fram, som at «fremmedarbeiderne tar jobbene fra nordmennene». Man kunne ikke tillate at så mange med til dels alvorlige økonomiske, sosiale og kulturelle vanskeligheter kom inn på arbeidsmarkedet uten at det var bedre forberedt fra myndighetenes side. | ||
Tilhengerne av innvandringsstoppen mente at denne midlertidige bestemmelsen ville gi det norske samfunnet tid og anledning til å skape gode ordninger på alle måter for de menneskene landet allerede hadde tatt imot. | Tilhengerne av innvandringsstoppen mente at denne midlertidige bestemmelsen ville gi det norske samfunnet tid og anledning til å skape gode ordninger på alle måter for de menneskene landet allerede hadde tatt imot. | ||
Utviklingen hadde gått i en retning som ikke var ønskelig, og innvandringsstoppen var et nødvendig virkemiddel for å forbedre situasjonen. | Utviklingen hadde gått i en retning som ikke var ønskelig, og innvandringsstoppen var et nødvendig virkemiddel for å forbedre situasjonen. | ||
| Linje 94: | Linje 94: | ||
Men når naboene i oppgangen og i lokalmiljøet etterhvert kommer fra alle verdenshjørner, og side om side lever med hver sin kultur, mer eller mindre norskpåvirket, så blir mangfoldigheten gradvis en naturlig del av tilværelsen for alle som bor der. | Men når naboene i oppgangen og i lokalmiljøet etterhvert kommer fra alle verdenshjørner, og side om side lever med hver sin kultur, mer eller mindre norskpåvirket, så blir mangfoldigheten gradvis en naturlig del av tilværelsen for alle som bor der. | ||
Barna vokser opp sammen, går i barnehagen og på skolen, de tenker knapt over at deres familiebakgrunn og kultur er forskjellig. | Barna vokser opp sammen, går i barnehagen og på skolen, de tenker knapt over at deres familiebakgrunn og kultur er forskjellig. | ||
De har sine miljøer hvor de omgås sine egne, samtidig deltar de i fellesskapet på skolen og i fritidsaktiviteter sammen med | De har sine miljøer hvor de omgås sine egne, samtidig deltar de i fellesskapet på skolen og i fritidsaktiviteter sammen med «alle», uansett farge, religion og kultur. | ||
=== Internasjonal vennskapsgruppe på Romsås=== | === Internasjonal vennskapsgruppe på Romsås=== | ||
Bakgrunnen for å starte dennne gruppa var en idé om å bygge sosiale nettverk på tvers av etnisitet. | Bakgrunnen for å starte dennne gruppa var en idé om å bygge sosiale nettverk på tvers av etnisitet. | ||
Tanken var å organisere et vennskapsarbeid, et felles tiltak for nordmenn, innvandrere og flyktninger i et lokalsamfunn. | Tanken var å organisere et vennskapsarbeid, et felles tiltak for nordmenn, innvandrere og flyktninger i et lokalsamfunn. | ||
Gruppa het først | Gruppa het først «Foreningen mellom innvandrere og nordmenn på Romsås», men ble ganske fort byttet med navnet «Internasjonal Vennskapsgruppe på Romsås». Den ble startet i 1984, og skulle arbeide for økt kontakt mellom innvandrere og nordmenn, for å bryte ned fordommer og motvirke rasisme i en tid hvor rasistiske tendenser i samfunnet var blitt tydeligere. | ||
Dette skulle de gjøre ved å arrangere sosiale tilstelninger og drive praktisk hjelp og informasjon. | Dette skulle de gjøre ved å arrangere sosiale tilstelninger og drive praktisk hjelp og informasjon. | ||
Gruppa var aktiv i 15 år, og den ble et tydelig og viktig innslag i lokalmiljøet på Romsås. Mange mennesker knyttet kontakter og ble venner gjennom det arbeidet som ble gjort. | Gruppa var aktiv i 15 år, og den ble et tydelig og viktig innslag i lokalmiljøet på Romsås. Mange mennesker knyttet kontakter og ble venner gjennom det arbeidet som ble gjort. | ||
| Linje 104: | Linje 104: | ||
Vennskapgruppa betød mye for integreringsprosessen blant innvandrerne på Romsås. | Vennskapgruppa betød mye for integreringsprosessen blant innvandrerne på Romsås. | ||
Ildsjel og initiativtaker var Gunnhild Aakervik, som i mange år arbeidet som språklærer i norsk på Romsås Kvinneundervisning; en filial av Rosenhof Voksenopplæringssenter. | Ildsjel og initiativtaker var Gunnhild Aakervik, som i mange år arbeidet som språklærer i norsk på Romsås Kvinneundervisning; en filial av Rosenhof Voksenopplæringssenter. | ||
Hun har utgitt flere bøker, bl.a en som heter | Hun har utgitt flere bøker, bl.a en som heter «Mangfold i Nærmiljøet», som er historien om Internasjonal Vennskapsgruppe på Romsås. | ||
Aakervik arbeider i dag i MiA, | Aakervik arbeider i dag i MiA, «Mangfold i Arbeidslivet»; en stiftelse som arbeider for etnisk og nasjonalt mangfold i norske bedrifter. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Aakervik, Gunnhild Mangfold i nærmiljøet; Internasjonal Vennskapgruppe på Romsås gjennom 15 år. 1984-1999. Almater Forlag, 1999 | *Aakervik, Gunnhild Mangfold i nærmiljøet; Internasjonal Vennskapgruppe på Romsås gjennom 15 år. 1984-1999. Almater Forlag, 1999 | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
*Holen, Øyvind Groruddalen; en reiseskildring. Cappelen forlag, 2005 | *Holen, Øyvind Groruddalen; en reiseskildring. Cappelen forlag, 2005 | ||
*Innvandrere i Norge; hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? Red. av Kåre Vassenden. Statistiske Analyser. Statistisk Sentralbyrå, 1997 | *Innvandrere i Norge; hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? Red. av Kåre Vassenden. Statistiske Analyser. Statistisk Sentralbyrå, 1997 | ||
*Tjelmeland, Hallvard/Brochmann, Grete Norsk innvandringshistorie, Red. av Knut Kjeldstadli. Bind 3: I globaliseringens tid 1940- 2000 . Pax forlag, 2003 | *Tjelmeland, Hallvard/Brochmann, Grete Norsk innvandringshistorie, Red. av Knut Kjeldstadli. Bind 3: I globaliseringens tid 1940- 2000. Pax forlag, 2003 | ||
*Kadafi, Zaman Norge i svart, hvitt og brunt; en multikulturell mosaikk. Aschehoug , 1999. Oslo Bys historie. Capppelen 1994, bind 5 | *Kadafi, Zaman Norge i svart, hvitt og brunt; en multikulturell mosaikk. Aschehoug, 1999. Oslo Bys historie. Capppelen 1994, bind 5 | ||
*Mubashir, Noman Mitt liv som Ola Noman. Kagge forlag, 2004 | *Mubashir, Noman Mitt liv som Ola Noman. Kagge forlag, 2004 | ||
*Min stemme – Vår historie; dokumentasjon av det flerkulturelle Norge. ABM-skrift nr 19. ABM-utvikling, 2005 | *Min stemme – Vår historie; dokumentasjon av det flerkulturelle Norge. ABM-skrift nr 19. ABM-utvikling, 2005 | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
*Vi og de; en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI, 2006 | *Vi og de; en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI, 2006 | ||
*Byminner nr 3/1998 Tidsskrift | *Byminner nr 3/1998 Tidsskrift | ||
*100 år – Norge 1905-2005 Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert | *100 år – Norge 1905-2005 Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten | ||
*Prosa nr 4/2003 faglitterært tidsskrift | *Prosa nr 4/2003 faglitterært tidsskrift | ||
*Avisartikler fra Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, VG, Arbeiderbladet | *Avisartikler fra Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, VG, Arbeiderbladet | ||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||