Skribenter
278
redigeringer
Innvandring til Oslo på 1970-tallet (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. aug. 2011 kl. 20:20
, 9. aug. 2011→Hvor bosatte de seg?: internlenke
m (→Hvem kom til Oslo?: internlenke) |
m (→Hvor bosatte de seg?: internlenke) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
De nordmenn som hadde anledning og økonomi til å flytte til bedre boliger andre steder i byen, gjorde det, og det er på 1970-tallet de store [[drabantby]]ene blir bygget. [[Ammerud (Oslo)|Ammerud]], [[Romsås (Oslo)|Romsås]], [[Stovner]], [[Furuset]] – alle oppover i [[Groruddalen]]. Idag er disse områdene blitt boligområder for veldig mange innvandrere og deres etterkommere, men på 1970-tallet var det først og fremst nordmenn som flyttet til disse stedene. For å få leilighet der, måtte man være medlem i et [[bolibyggelag]], som for eksempel [[OBOS]], og jo lengre tid man hadde vært medlem, jo større mulighet hadde man for å få kjøpt noe. Boligkooperasjonen var et ukjent system for innvandrerne som kom til Oslo på 70-tallet. Å få tildelt bolig gjennom kommunen var også veldig vanskelig på grunn av strenge krav for å bli godkjent som boligsøker. | De nordmenn som hadde anledning og økonomi til å flytte til bedre boliger andre steder i byen, gjorde det, og det er på 1970-tallet de store [[drabantby]]ene blir bygget. [[Ammerud (Oslo)|Ammerud]], [[Romsås (Oslo)|Romsås]], [[Stovner]], [[Furuset]] – alle oppover i [[Groruddalen]]. Idag er disse områdene blitt boligområder for veldig mange innvandrere og deres etterkommere, men på 1970-tallet var det først og fremst nordmenn som flyttet til disse stedene. For å få leilighet der, måtte man være medlem i et [[bolibyggelag]], som for eksempel [[OBOS]], og jo lengre tid man hadde vært medlem, jo større mulighet hadde man for å få kjøpt noe. Boligkooperasjonen var et ukjent system for innvandrerne som kom til Oslo på 70-tallet. Å få tildelt bolig gjennom kommunen var også veldig vanskelig på grunn av strenge krav for å bli godkjent som boligsøker. | ||
De nye innvandrerne ble ofte henvist til å sette inn en annonse i avisene i håp om å få tak i en billig hybel. Men den vanligste løsningen for dem ble å få tildelt en tjenestebolig gjennom arbeidsgiveren. Disse boligene var gjerne veldig små og dårlige. Mange måtte dele en liten leilighet med flere arbeidere. Avhengighetsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver var heller ingen god situasjon å være i over lengre tid. For øvrig var det viktig med forbindelser og gode nettverk for å finne seg et sted å bo. Innvandrerne hadde ikke dette nettverket, men kunne etter hvert hjelpe hverandre. De fleste hadde ikke den nødvendige egenkapital for å kunne få lån til kjøp av bolig. Dessverre hendte det at innvandrerne som kom til Oslo ble utsatt for dårlig behandling og utnyttet av spekulanter på utleiemarkedet. | De nye innvandrerne ble ofte henvist til å sette inn en annonse i avisene i håp om å få tak i en billig hybel. Men den vanligste løsningen for dem ble å få tildelt en tjenestebolig gjennom arbeidsgiveren. Disse boligene var gjerne veldig små og dårlige. Mange måtte dele en liten leilighet med flere arbeidere. Avhengighetsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver var heller ingen god situasjon å være i over lengre tid. For øvrig var det viktig med forbindelser og gode nettverk for å finne seg et sted å bo. Innvandrerne hadde ikke dette [[Metode:nettverksanalyse|nettverket]], men kunne etter hvert hjelpe hverandre. De fleste hadde ikke den nødvendige egenkapital for å kunne få lån til kjøp av bolig. Dessverre hendte det at innvandrerne som kom til Oslo ble utsatt for dårlig behandling og utnyttet av spekulanter på utleiemarkedet. | ||
Myndighetene engasjerte seg i liten grad i boligforholdene til fremmedarbeiderne. For å komme i betraktning i kommunens offentlige boligformidling, var kravet at man hadde bodd i landet i to år. Deres boligsituasjon var dermed veldig problematisk. | Myndighetene engasjerte seg i liten grad i boligforholdene til fremmedarbeiderne. For å komme i betraktning i kommunens offentlige boligformidling, var kravet at man hadde bodd i landet i to år. Deres boligsituasjon var dermed veldig problematisk. | ||
Innvandrerne bosatte seg altså først og fremst på østkanten; i Oslo sentrum, på [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Grünerløkka]] og [[Tøyen (Oslo)|Tøyen]]-området. Det var disse områdene nordmennene hadde flyttet fra, fordi de fikk bedre muligheter i de nybygde drabantbyene i Groruddalen. Det var i Oslo indre øst det var ledig husrom å få tak i, og mange betalte dyre husleier for krypinn som verken hadde kjøkken eller bad. Standarden var som regel svært dårlig. Noen måtte bo på hospitser eller leie en liten hybel. | Innvandrerne bosatte seg altså først og fremst på østkanten; i Oslo sentrum, på [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Grünerløkka]] og [[Tøyen (Oslo)|Tøyen]]-området. Det var disse områdene nordmennene hadde flyttet fra, fordi de fikk bedre muligheter i de nybygde drabantbyene i Groruddalen. Det var i Oslo indre øst det var ledig husrom å få tak i, og mange betalte dyre husleier for krypinn som verken hadde kjøkken eller bad. Standarden var som regel svært dårlig. Noen måtte bo på hospitser eller leie en liten hybel. Det vanligste var at arbeidsgiveren ordnet med bolig til fremmedarbeiderne. Tilbudet kunne bestå av en brakke uten innlagt vann, eller et rom på et pensjonat hvor man måtte dele bad og kjøkken med mange andre. | ||
Det vanligste var at arbeidsgiveren ordnet med bolig til fremmedarbeiderne. Tilbudet kunne bestå av en brakke uten innlagt vann, eller et rom på et pensjonat hvor man måtte dele bad og kjøkken med mange andre. | |||
===Hvordan ble de mottatt i Norge?=== | ===Hvordan ble de mottatt i Norge?=== | ||