Institutt for norsk okkupasjonshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]''' (INO) ble grunnlagt i 1975 som en organisasjon for tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] og andre med interesse for norsk okkupasjonshistorie, og da spesielt med tanke på nyansering av den allment aksepterte versjonen av denne. Grunnleggelsen av INO skjedde i forbindelse med at [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] ble oppløst. Første leder for INO var [[Knut Baardseth]] fra [[Stange kommune|Stange]].
'''[[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]''' (INO) ble grunnlagt i 1975 som en organisasjon for tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] og andre med interesse for norsk okkupasjonshistorie, og da spesielt med tanke på nyansering av den allment aksepterte versjonen av denne. Grunnleggelsen av INO skjedde i forbindelse med at [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] ble oppløst. Første leder for INO var [[Knut Baardseth]] fra [[Stange kommune|Stange]].


INO ga ut en tidsskriftet ''[[Folk og Land]]'' og en rekke bøker. En av de største utgivelsene var [[Odd Melsom]]s ''Supplement til okkupasjonshistorien'', utgitt i tre bind 1975–1980.
INO ga ut en tidsskriftet ''[[Folk og Land]]'' og en rekke bøker. En av de største utgivelsene var [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Erling Melsoms]] ''Supplement til okkupasjonshistorien'', utgitt i tre bind 1975–1980.


I 2003 ble INO og ''Folk og Land'' nedlagt. En viktig årsak til dette var at en betydelig andel av medlemmene og skribentene var tidligere NS-medlemmer, som rett og slett begynte å bli svært gamle. Arkivet ble overført til [[Riksarkivet]], mens boksamlinga ble gitt til [[Nasjonalbiblioteket]]. De økonomiske midlene ble overført til [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]] (SNO), som støtter opp om forskning rundt okkupasjonstida og som tilgjengeliggjør INOs materiale på nett.
I 2003 ble INO og ''Folk og Land'' nedlagt. En viktig årsak til dette var at en betydelig andel av medlemmene og skribentene var tidligere NS-medlemmer, som rett og slett begynte å bli svært gamle. Arkivet ble overført til [[Riksarkivet]], mens boksamlinga ble gitt til [[Nasjonalbiblioteket]]. De økonomiske midlene ble overført til [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]] (SNO), som støtter opp om forskning rundt okkupasjonstida og som tilgjengeliggjør INOs materiale på nett.