Interimsregjering: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Portrett av politiker Georg Sibbern (1816-1901) - no-nb digifoto 20160302 00049 blds 08162.jpg|Georg Christian Sibbern|[[Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Portrett av politiker Georg Sibbern (1816-1901) - no-nb digifoto 20160302 00049 blds 08162.jpg|Georg Christian Sibbern|[[Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Otto Richard Kierulf foto ca 1870.jpg|Otto Richard Kierulf| [[Claus Peter Knudsen]]/[[Oslo Museum]]|ca 1870}}
{{thumb|Otto Richard Kierulf foto ca 1870.jpg|Otto Richard Kierulf| [[Claus Peter Knudsen]]/[[Oslo Museum]]|ca 1870}}
'''[[Interimsregjering]]''' var en ordning under unionen med Sverige som sørget for et felles styre av de ro land dersom kongen på grunn av sykdom eller fravær ikke kunne lede det svenske og det norske statsrådet. Dette skjedde syv ganger i årene 1852-1881.
'''[[Interimsregjering]]''' var en ordning under unionen med Sverige som sørget for et felles styre av de to land dersom kongen på grunn av sykdom eller fravær ikke kunne lede det svenske og det norske statsrådet. Dette skjedde syv ganger i årene 1852-1881.


Interimsregjeringen trådte sammen i Stockholmg besto av like mange norske og svenske statsråder, vanligvis ti fra hvert land. Det utgjorde i praksis hele den svenske regjeringen og det meste av den norske.  
Interimsregjeringen trådte sammen i Stockholm og besto av like mange norske og svenske statsråder, vanligvis ti fra hvert land. Det utgjorde i praksis hele den svenske regjeringen og det meste av den norske.  


Den svenske og den norske statsministeren vekslet på å lede arbeidet, og rekkeføgen ble bestemt gjennom loddtrekning. Beslutninger som ble fattet av en interimsregjering ble benevnt «interimsregjeringens resolusjon».
Den svenske og den norske statsministeren vekslet på å lede arbeidet, og rekkeføgen ble bestemt gjennom loddtrekning. Beslutninger som ble fattet av en interimsregjering ble benevnt «interimsregjeringens resolusjon».


I det perioden det ble satt en interimsregjering ble både den svenske og den norske regjeringen supplert med konstituerte statsråder, både for å vikariere for de statsråder i Christiania som reiste til Stockholm for å delta i inerimsredgjeringen, eller  det utnevnt konstituI periodene med interimsregjering ble det konstituert ytterligere norske statsråder både i Stockholm og i Christiania, de sistnevnte for enten å delta i interimsregjeringen eller for å erstatte de statsråder i Christiania som reiste til Stockholm for å supplere statsrådsavdelingen der.
I periodene med interimsregjering ble det konstituert ytterligere norske statsråder både i Stockholm og i Christiania, de sistnevnte for enten å delta i interimsregjeringen eller for å erstatte de statsråder i Christiania som reiste til Stockholm for å supplere statsrådsavdelingen der.


En interimsregjering kunne også tre sammen dersom tronfølgeren var umyndig ved kongens død. En slik situasjon oppstod ikke. Ved grunnlovsendring av 20. januar 1863 ble det bestemt at nærmeste arveberettigede prins skulle fungere som regent dersom han var myndig.
En interimsregjering kunne også tre sammen dersom tronfølgeren var umyndig ved kongens død. En slik situasjon oppstod ikke. Ved grunnlovsendring av 20. januar 1863 ble det bestemt at nærmeste arveberettigede prins skulle fungere som regent dersom han var myndig.
Skribenter
87 027

redigeringer