291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Under krigen i 1990–1991 deltok Norge med et kystvaktfartøy og et sanitetskompani. I 2003 sa Norge nei til å være med, men slutta seg til koalisjonen som bidro med å gjenoppbygge landet fra 2004; det ble da sendt et ingeniørkompani. Norge sendte intruktører og annet personell til Irak i 2015 for å bistå i kampen mot ISIS. Norske soldater har også tjenestegjort i [[UNIKOM]], [[FNs fredsbevarende styrker|FNs observatørstyrke]] på grensa mellom Iran og Irak etter krigen 1980–1988. | Under krigen i 1990–1991 deltok Norge med et kystvaktfartøy og et sanitetskompani. I 2003 sa Norge nei til å være med, men slutta seg til koalisjonen som bidro med å gjenoppbygge landet fra 2004; det ble da sendt et ingeniørkompani. Norge sendte intruktører og annet personell til Irak i 2015 for å bistå i kampen mot ISIS. Norske soldater har også tjenestegjort i [[UNIKOM]], [[FNs fredsbevarende styrker|FNs observatørstyrke]] på grensa mellom Iran og Irak etter krigen 1980–1988. | ||
Det var i 2021 bosatt 34 671 irakere i Norge. Av dem var 23 265 førstegenerasjons innvandrere, og 11 406 var norskfødte med irakiske foreldre. | Det var i 2021 bosatt 34 671 irakere i Norge. Av dem var 23 265 førstegenerasjons innvandrere, og 11 406 var norskfødte med irakiske foreldre. De fleste har kommet som flyktninger under krigene, eller som asylsøkere etter å ha drevet opposisjonsarbeid i Irak. En spesiell gruppe var kurdere fra Irak som kom mellom 1998 og 2000, og som fikk den spesielle statusen midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening ([[MUF]]). Håndteringa av disse sakene førte blant annet til at [[Manuela Ramin-Osmundsen]] måtte trekke seg som direktør i [[UDI]]. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||