Irgens: Forskjell mellom sideversjoner

Irgens (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mar. 2018 kl. 14:21

110 byte lagt til , 30. mar. 2018

Slik kan det henge sammen.

Axel Scheel

Skribenter

20 170

redigeringer

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 * Heinrich Jürgens, kjøpmann i [[Holstein]], vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. (Merk at den yngre sønn her er satt først i trelisten, noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:)
 ** [[Joachim Irgens (1611–1675)]] fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, [[Heinrich Müller]] (1609-92), den senere rentemester, undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe] ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Fr. greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg), var ant. i tjeneste hos danske [[Frederik Urne]] (1601-58), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos [[Christian IV]], etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland. Allerede i 1636 var han og førnevnte H. Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Allerede i 1640-årene hadde navnet Jürgens tilpasset seg dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i [[Røros kopperverk]] og [[Lesja jernverk]], hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, dtr. av dr. Andreas B., borgermester i Amsterdam, og Catharina Tengnagels. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. Westervick og bl.a.:
-*** Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian Wineke og Nille Lange, dtr. av [[Christian IV]]s byggmester Bertel Lange, som hadde overoppsynet med opførelsen av Rosenborg. (Men: Iflg. noe tvilsomme oppl. av Sommer/Bobé:1900, s. 54 [se under «Kilder» nedenfor]], var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg [og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør] som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676»!)
+*** Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian Wineke og Nille Lange, dtr. av [[Christian IV]]s byggmester Bertel Lange, som hadde overoppsynet med opførelsen av Rosenborg. (Men: Iflg. noe tvilsomme oppl. av Sommer/Bobé:1900, s. 54 [se under «Kilder» nedenfor]], var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg [og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør] som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo være identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset!)
 **** Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.)
 **** Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. til  myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~  3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av Vejstrupgård, som han i 1722 skjøtet til Hans KELLINGHUSEN [1692-1770], en yngre bror av Daniel K (1688-1750), som eide Tiselholt 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som nemlig var enke etter [[Henning Scheel til Tiselholt]] [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både [[Scheel]] og [[Hans Mortensen Wesling]]). Ch. Wineken ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), dtr. av Kai Klinge (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. (~ 1° 1684 Gertrud Gram) og 2. hustru (~ 1697) Thale Resen (+ 1717), dtr. av Frederik Hansen  R. (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen.  Margrethe Elisabeth Klinge var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin-1711), og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. NB: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans Gommesen Brandt (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), dtr. av Hans Glamann (Gloumand), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten; se [[Løwencron (Piper)]]! I 1662 flyttet Glamann til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror Philip D. Lauritzen (+ 1664) var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)! Se atter [[Løwencron (Piper)]]. (Han hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap vokste ikke opp.