Isabella Bruce: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
Ingen redigeringsforklaring
m (korr)
Linje 9: Linje 9:
Vi vet lite om hennes tid som norsk dronning. Det finnes en protokoll over brudeutstyret hun hadde med seg, der det blant annet var med 24 sølvtallerkener og to mindre kroner.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16365&s=n&str= DN XIX, nr. 390].</ref> Isabella og Eirik fikk bare ett barn, [[Ingebjørg Eiriksdotter]] (1297–omkr. 1357).  
Vi vet lite om hennes tid som norsk dronning. Det finnes en protokoll over brudeutstyret hun hadde med seg, der det blant annet var med 24 sølvtallerkener og to mindre kroner.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16365&s=n&str= DN XIX, nr. 390].</ref> Isabella og Eirik fikk bare ett barn, [[Ingebjørg Eiriksdotter]] (1297–omkr. 1357).  


Etter at Eirik døde i 1299 ble hun som nevnt sittende som enkedronning i Bergen i nær seksti år. Vi vet en del om hennes liv i denne perioden. I 1305 er hun nevnt sammen med svogeren [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen|dronning Eudefmia]] da [[Arne Sigurdsson (biskop)|Arne Sigurdsson]] ble vigsla som [[Bjørgvin bispedømme|biskop av Bjørgvin]]. Hun opptrer også i flere diplomer som vitne eller som eiendomsinnehaver. Forholdet hennes til kirke og biskop var hele tida godt. I 1324 fikk hun flere hus på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] i Bergen fra biskopen, domkapitlet og korsbrødrene, etter at hun hadde gitt en gave på 300 merker sølv. Biskop [[Audfinn Sigurdsson (biskop)|Audfinn Sigurdsson]] forplikta seg også til å sørge for at i hans og etterfølgernes tid skulle det leses daglig messe ved Maria-alteret i [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=1278&s=n&str= DN II, nr. 154].</ref> Audfinn var også nevnt i hennes testamente fra 1316; [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] ved biskop Audfinn eller hans etterfølger skuille få 20 merker brent sølv mot å feire messe årlig på hennes dødsdag og å gi mat til fem fattige og ringe med klokkene ved den anledning.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16859&s=n&str= DN XXI nr. 15].</ref> Ved et tilfelle ser det ut til at hun brukte sin politiske påvirksningskraft, nemlig da det i 1312 ble inngått forlik mellom [[Orknøyene|orknøyinger]], [[Shetland|shetlendinger]] og skotter. Det er på ingen måte utenkelig at hun også i andre tilfeller har bidratt politisk, uten at dette har nedfelt seg like tydelig i kildene. I 1339 brukte hun også sin status i en benådingssak, der kongen benåda en mann etter at Isabella og biskop [[Håkon Erlingsson (biskop)|Håkon Erlingsson]] hadde talt hans sak. I 1341 finner vi også et eksempel på at den norske dronninga involverte seg i en skotsk tollsak, og det dreier seg da trolig om enkedronning Isabella.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16535&s=n&str= DN XIX nr. 560].</ref>
Etter at Eirik døde i 1299 ble hun som nevnt sittende som enkedronning i Bergen i nær seksti år. Vi vet en del om hennes liv i denne perioden. I 1305 er hun nevnt sammen med svogeren [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen|dronning Eufemia]] da [[Arne Sigurdsson (biskop)|Arne Sigurdsson]] ble vigsla som [[Bjørgvin bispedømme|biskop av Bjørgvin]]. Hun opptrer også i flere diplomer som vitne eller som eiendomsinnehaver. Forholdet hennes til kirke og biskop var hele tida godt. I 1324 fikk hun flere hus på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] i Bergen fra biskopen, domkapitlet og korsbrødrene, etter at hun hadde gitt en gave på 300 merker sølv. Biskop [[Audfinn Sigurdsson (biskop)|Audfinn Sigurdsson]] forplikta seg også til å sørge for at i hans og etterfølgernes tid skulle det leses daglig messe ved Maria-alteret i [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=1278&s=n&str= DN II, nr. 154].</ref> Audfinn var også nevnt i hennes testamente fra 1316; [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] ved biskop Audfinn eller hans etterfølger skuille få 20 merker brent sølv mot å feire messe årlig på hennes dødsdag og å gi mat til fem fattige og ringe med klokkene ved den anledning.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16859&s=n&str= DN XXI nr. 15].</ref> Ved et tilfelle ser det ut til at hun brukte sin politiske påvirksningskraft, nemlig da det i 1312 ble inngått forlik mellom [[Orknøyene|orknøyinger]], [[Shetland|shetlendinger]] og skotter. Det er på ingen måte utenkelig at hun også i andre tilfeller har bidratt politisk, uten at dette har nedfelt seg like tydelig i kildene. I 1339 brukte hun også sin status i en benådingssak, der kongen benåda en mann etter at Isabella og biskop [[Håkon Erlingsson (biskop)|Håkon Erlingsson]] hadde talt hans sak. I 1341 finner vi også et eksempel på at den norske dronninga involverte seg i en skotsk tollsak, og det dreier seg da trolig om enkedronning Isabella.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16535&s=n&str= DN XIX nr. 560].</ref>


Vi har ikke kilder som forteller om forholdet mellom Isabella og hennes datter Ingebjørg, men det er grunn til å tro at hun var involvert i festemålet mellom Ingebjørg og orknøyjarlen Jon Magnusson i 1300. Jarlen døde før ekteskapet kunne inngås. I stedet ble Ingebjørg gift med den svenske hertug Valdemar i 1312, i et dobbeltbryllup der hennes søskenbarn [[Ingebjørg Håkonsdotter]] ble gift med Valdemars bror hertug Erik. Et svensk diplom fra 1357 forteller at Isabella skulla ha arv etter sin datter, som var hertuginne av Øland ved sin død. Isabella overlevde altså sin datter med omkring et år.
Vi har ikke kilder som forteller om forholdet mellom Isabella og hennes datter Ingebjørg, men det er grunn til å tro at hun var involvert i festemålet mellom Ingebjørg og orknøyjarlen Jon Magnusson i 1300. Jarlen døde før ekteskapet kunne inngås. I stedet ble Ingebjørg gift med den svenske hertug Valdemar i 1312, i et dobbeltbryllup der hennes søskenbarn [[Ingebjørg Håkonsdotter]] ble gift med Valdemars bror hertug Erik. Et svensk diplom fra 1357 forteller at Isabella skulla ha arv etter sin datter, som var hertuginne av Øland ved sin død. Isabella overlevde altså sin datter med omkring et år.