Isdam: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for isdam ved Valle i Bamble kommune|Pål Giørtz|2016}} {{thumb|Isdamdemning Øst...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for isdam ved [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble kommune]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | {{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for isdam på Hestemyrene ved [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble kommune]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | ||
{{thumb|Isdamdemning Østerøya(2) 20160724.jpg|Rester av en isdamdemning på [[Østerøya]] i [[Sandefjord]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | {{thumb|Isdamdemning Østerøya(2) 20160724.jpg|Rester av en isdamdemning på [[Østerøya]] i [[Sandefjord]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | ||
'''[[Isdam]]''' er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik [[isdrift]] var særlig stor i siste halvdel av [[1800-tallet]], men var fortsatt vanlig fram til [[1920-åra|1920]]/[[1930-åra]]. | '''[[Isdam]]''' er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik [[isdrift]] var særlig stor i siste halvdel av [[1800-tallet]], men var fortsatt vanlig fram til [[1920-åra|1920]]/[[1930-åra]]. Omfanget var stort, bare i [[Asker kommune]] var det 22 anlagte isdammer. | ||
Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. Dammene måtte rengjøres om sommeren og høsten, og vannet ble da tappet ut og gress og siv ble fjernet. Om vinteren måtte snøen pløyes bort, og målsettingen var å få klar is uten bobler. Selve skjæringen begynte normalt i februar, da isen var rundt 60 cm tykk. | Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. Dammene måtte rengjøres om sommeren og høsten, og vannet ble da tappet ut og gress og siv ble fjernet. Om vinteren måtte snøen pløyes bort, og målsettingen var å få klar is uten bobler. Selve skjæringen begynte normalt i februar, da isen var rundt 60 cm tykk. Det ble skåret ut store isblokker på rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. | ||
Da kjøleskap og fryser etter hvert ble vanlig fra 1950-tallet, forsvant virksomheten etter hvert, men det ble skåret is ved Øvre isdam fra 1920 helt fram til vinteren 1967/1968. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53, og ble drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik gjennom firmaet Oslo Ismagasin på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]]. | Da kjøleskap og fryser etter hvert ble vanlig fra 1950-tallet, forsvant virksomheten etter hvert, men det ble skåret is ved Øvre isdam fra 1920 helt fram til vinteren 1967/1968. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53, og ble drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik gjennom firmaet Oslo Ismagasin på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]]. | ||
Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 17:44
_20160724.jpg)
Isdam er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik isdrift var særlig stor i siste halvdel av 1800-tallet, men var fortsatt vanlig fram til 1920/1930-åra. Omfanget var stort, bare i Asker kommune var det 22 anlagte isdammer.
Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. Dammene måtte rengjøres om sommeren og høsten, og vannet ble da tappet ut og gress og siv ble fjernet. Om vinteren måtte snøen pløyes bort, og målsettingen var å få klar is uten bobler. Selve skjæringen begynte normalt i februar, da isen var rundt 60 cm tykk. Det ble skåret ut store isblokker på rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner.
Da kjøleskap og fryser etter hvert ble vanlig fra 1950-tallet, forsvant virksomheten etter hvert, men det ble skåret is ved Øvre isdam fra 1920 helt fram til vinteren 1967/1968. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i Lillomarka, ved enden av Årvollveien, nr. 53, og ble drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik gjennom firmaet Oslo Ismagasin på Årvoll.
I dag
Etter at isdriften er over, har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som Smestaddammene, Holmendammen og Brydedammen i Sandefjord. Rester av demningene er ofte synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget.
Kilder
- Frode Svendsen: Isproduksjon langs Telemarkskysten, Telemark fylkeskommune, publisert 26. november 2015/oppdatert 01. desember 2015
- Øvre isdam, Oppdag Groruddalen
- Kjølighet før elektrisitetens tid, Dagsavisen, 25. januar 2016