Skribenter
87 027
redigeringer
Isdam: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Isdam]]''' er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik [[isdrift]] var særlig stor i siste halvdel av [[1800-tallet]], men var fortsatt vanlig fram til [[1920-åra|1920]]/[[1930-åra]]. Omfanget var stort, bare i [[Asker kommune]] var det 22 anlagte isdammer, og i de tre herredene [[Solum kommune|Solum]], [[Eidanger kommune|Eidanger]] og [[Bamble kommune|Bamble]] i [[Telemark]] skal nærmere 1300 mann ha vært i arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–1896, og skar ut hele 125 000 tonn is denne vinteren. | <onlyinclude>'''[[Isdam]]''' er en kunstig anlagt og oppdemmet dam eller liten innsjø, for å kunne skjære is av denne om vinteren. Slik [[isdrift]] var særlig stor i siste halvdel av [[1800-tallet]], men var fortsatt vanlig fram til [[1920-åra|1920]]/[[1930-åra]]. Omfanget var stort, bare i [[Asker kommune]] var det 22 anlagte isdammer, og i de tre herredene [[Solum kommune|Solum]], [[Eidanger kommune|Eidanger]] og [[Bamble kommune|Bamble]] i [[Telemark]] skal nærmere 1300 mann ha vært i arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–1896, og skar ut hele 125 000 tonn is denne vinteren. | ||
Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. | Dammene gjorde at en kunne kontrollere vannivået og dermed både kunne øke og sikre en stabil produksjon. Etableringen av isdammene og den økende etablingen av annen infrastruktur markerte en overgang for denne næringen fra en høstingsøkonomi til en produksjonsøkonomi. | ||
Da kjøleskap og fryser etter hvert ble vanlig fra 1950-tallet, forsvant virksomheten etter hvert, men det ble skåret is ved Øvre isdam fra 1920 helt fram til vinteren 1967/1968. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53, og ble drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik gjennom firmaet Oslo Ismagasin på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]]. | Dammene måtte rengjøres om sommeren og høsten, og vannet ble da tappet ut og gress og siv ble fjernet. Om vinteren måtte snøen pløyes bort, og målsettingen var å få klar is uten bobler. Selve skjæringen begynte normalt i februar, da isen var rundt 60 cm tykk. Det ble skåret ut store isblokker på rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Isen ble skåret ut ved hjelp av store og grovtannede sager, kalt «svanser». Egne issakser ble brukt for å få halt de store isblokkene opp av vannet.</onlyinclude> | ||
Da kjøleskap og fryser etter hvert ble vanlig fra 1950-tallet, forsvant virksomheten etter hvert, men det ble skåret is ved [[Øvre isdam]] fra 1920 helt fram til vinteren 1967/1968. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53, og ble drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik gjennom firmaet Oslo Ismagasin på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]]. | |||
== I dag == | == I dag == | ||
Etter at isdriften er over, har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]] og [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]]. | Etter at isdriften er over, har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]] fra 1886 og 1899 hvor det ble skåret is til 1932, [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]] og [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]]. | ||
Rester av demningene er | Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Frode Svendsen: [https://www.telemark.no/Vaare-tjenester/Kulturminner/Maanedens-kulturminne/Isproduksjon-langs-Telemarkskysten Isproduksjon langs Telemarkskysten], Telemark fylkeskommune, publisert 26. november 2015/oppdatert | * Frode Svendsen: [https://www.telemark.no/Vaare-tjenester/Kulturminner/Maanedens-kulturminne/Isproduksjon-langs-Telemarkskysten Isproduksjon langs Telemarkskysten], Telemark fylkeskommune, publisert 26. november 2015/oppdatert 1. desember 2015 | ||
* [http://www.oppdaggroruddalen.no/Omraader/AArvoll-og-Tonsenhagen/OEvre-isdam Øvre isdam], Oppdag Groruddalen | * [http://www.oppdaggroruddalen.no/Omraader/AArvoll-og-Tonsenhagen/OEvre-isdam Øvre isdam], Oppdag Groruddalen | ||
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016 | * [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016 | ||
== Se også == | |||
* [[:Kategori:Isdammer|Artikler om isdammer på lokalhistoriewiki]] | |||
[[Kategori:Isdammer| ]] | |||
[[Kategori:Isdrift]] | [[Kategori:Isdrift]] | ||
[[Kategori:Dammer]] | [[Kategori:Dammer]] | ||
{{bm}}{{F1}} | {{bm}}{{F1}}{{ikke koord}} | ||