Isegran
Isegran er en naturlig øy i Glomma ved Fredrikstad som deler utløpet i to, Vesterelva og Østerelva. En liten kanal, Nøkledypet, skiller Isegran fra Kråkerøy. Dette er en naturlig forgrening av Glomma, og ikke en kunstig utgravd kanal. Øya domineres idag av fortet og militære bygninger fra mineforsvaret foruten det gule Isegranhuset og møllehjulet. Opprinnelsen til navnet Isegran er ukjent, men kan være en avledning av fransk, isle grand, den prektige øya (Johansen 1993).
Navnet Isegran opptrer første gang i en islandsk krønike i 1287. Navnet settes da i forbindelse med jarlen Alv Erlingsson, (Mindre Alv). Han var sysselmann i Borgarsyssel og en mektig mann på slutten av 1200-tallet. Han drev blant annet kapervirksomhet i Skagerak og Kattegat under kriger mot Danmark og hanseatene. Myten vil ha det til at denne sagnomspunne jarlen skal ha hatt en borg på Isegran. Nå er det aldri gjort funn av denne borgen, ei heller er det mye kildemateriale fra middelalderen som kan si noe sikkert om det har vært en borg der.
Øya ble viktig på 1600-tallet. Allerde i 1640-årene ble en tømmerskanse anlagt for å beskytte elveløpet. I 1670-årene ble denne erstattet av et rundt tårnbatteri i sten etter Johann Caspar de Cicignons planer. En vaktstue og et kruttkammer ble innredet inne i tårnet. I 1730- og 1740-årene ble fortet på Isegran ytterligere forsterket med en bastion, en tørr grav og et glaci vest for tårnbatteriet.
Isegran har alltid vært en del av Fredrikstad. Ved bygrunnleggelsen i 1567 fulgte den med gården Bruberg som skulle utgjøre grunnen for den nye byen.
Kilder
- Erling Johansen, Isegran - Den prektige grandiose øya
- De annalibus Isegrani, Fredrikstad museums småskrift