Skribenter
87 027
redigeringer
Isrenne: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[ | <onlyinclude>{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg|Isrenne ned i [[Leangbukta (bukt i Asker)|Leangbukta]] i [[Asker kommune|Asker]]|[[Hjalmar Kierulf]]/[[Asker bibliotek]]}} | {{thumb|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg|Isrenne ned i [[Leangbukta (bukt i Asker)|Leangbukta]] i [[Asker kommune|Asker]]|[[Hjalmar Kierulf]]/[[Asker bibliotek]]}} | ||
'''[[Isrenne]]''' var konstruksjoner i terrenget som oftest av treverk brukt under [[isdrift]]en for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng. De var rundt 70-80 cm brede, standard for isblokkene var at disse var 60 X 60 x 60 cm. | <onlyinclude>'''[[Isrenne]]''' var konstruksjoner i terrenget som oftest av treverk brukt under [[isdrift]]en for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng. De var rundt 70-80 cm brede, standard for isblokkene var at disse var 60 X 60 x 60 cm. | ||
Rennene kunne gå fra [[isdam]]men | Rennene kunne gå fra [[isdam]]men eller tjernet hvor isen ble skåret, og ned til [[ishus]] eller [[isbinge]] for lagring før videre transport, og det kunne gå renner videre fra ishus til lastestedet, eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg. | ||
Noen få steder skal det være slike anlegg som ble brukt både til is om vinteren og som [[tømmerrenne]]r om sommeren, men tømmerrennene var som regel mye kraftigere konstruksjoner som skulle tåle mer vekt. | Noen få steder skal det være slike anlegg som ble brukt både til is om vinteren og som [[tømmerrenne]]r om sommeren, men tømmerrennene var som regel mye kraftigere konstruksjoner som skulle tåle mer vekt og hadde tett kar slik at stokkene kunne glid bedre og gjerne med rennende vann.</onlyinclude> | ||
Rennene kunne være svært lange, og var terrenget bratt, kunne isblokkene få svært stor fart. Særlig derssom det var rundt 5-6 kuldegrader kunne blokkene få stor fart, da vannet fra blokkene frøs til et lag på renna. Dette kunne være farlig, og enkelte steder ble det montert ulike innretninger for å bremse farten, som uhøvlede bord med store spiker opp tett i tett, en såkalt «raspe», en iskniv som høvlet av toppen på blokkene, eller en liten motbakke underveis, kalt en «isbukk». | |||
Mens arbeidet pågikk var det nødvendig å varsle omgivelsene gjennom et signalsystem langs renna slik at de som sto på toppen fikk meldingen om å stoppe ytterligere sendinger av isblokker om dette var nødvendig. Dette kunne ofte være eldre menn som sto langs renna med god utsikt og kunne ha et signalhorn eller annet å varsle med. | |||
== Idag == | == Idag == | ||
| Linje 17: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Isdrift]] | [[Kategori:Isdrift]] | ||
[[Kategori:Kanaler]] | [[Kategori:Kanaler]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}}{{F1}} | ||