Isrenne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(F1)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Telemark Museum]]/[[Johan Lyng Olsen]]}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}</onlyinclude>
{{thumb|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg|Isrenne ned i [[Leangbukta (bukt i Asker)|Leangbukta]] i [[Asker kommune|Asker]]|[[Hjalmar Kierulf]]/[[Asker bibliotek]]}}
{{thumb|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg|Isrenne ned i [[Leangbukta (bukt i Asker)|Leangbukta]] i [[Asker kommune|Asker]]|[[Hjalmar Kierulf]]/[[Asker bibliotek]]}}
<onlyinclude>'''[[Isrenne]]''' var konstruksjoner i terrenget som oftest av treverk brukt under [[isdrift]]en for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng. De var rundt 70-80 cm brede, standard for isblokkene var at disse var 60 X 60 x 60 cm.
<onlyinclude>'''[[Isrenne]]''' var konstruksjoner i terrenget som oftest av treverk brukt under [[isdrift]]en for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng. De var rundt 70-80 cm brede, standard for isblokkene var at disse var 60 X 60 x 60 cm.


Rennene kunne gå fra [[isdam]]men/tjernet hvor isen ble skåret, og ned til [[ishus]] eller isbinge for lagring før videre transport, og det kunne gå renner videre fra ishus til lastestedet, eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.  
Rennene kunne gå fra [[isdam]]men eller tjernet hvor isen ble skåret, og ned til [[ishus]] eller [[isbinge]] for lagring før videre transport, og det kunne gå renner videre fra ishus til lastestedet, eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.  


Noen få steder skal det være slike anlegg som ble brukt både til is om vinteren og som [[tømmerrenne]]r om sommeren, men tømmerrennene var som regel mye kraftigere konstruksjoner som skulle tåle mer vekt.</onlyinclude>
Noen få steder skal det være slike anlegg som ble brukt både til is om vinteren og som [[tømmerrenne]]r om sommeren, men tømmerrennene var som regel mye kraftigere konstruksjoner som skulle tåle mer vekt og hadde tett kar slik at stokkene kunne glid bedre og gjerne med rennende vann.</onlyinclude>
 
Rennene kunne være svært lange, og var terrenget bratt, kunne isblokkene få svært stor fart. Særlig derssom det var rundt 5-6 kuldegrader kunne blokkene få stor fart, da vannet fra blokkene frøs til et lag på renna. Dette kunne være farlig, og enkelte steder ble det montert ulike innretninger for å bremse farten, som uhøvlede bord med store spiker opp tett i tett, en såkalt «raspe», en iskniv som høvlet av toppen på blokkene, eller en liten motbakke underveis, kalt en «isbukk».
 
Mens arbeidet pågikk var det nødvendig å varsle omgivelsene gjennom et signalsystem langs renna slik at de som sto på toppen fikk meldingen om å stoppe ytterligere sendinger av isblokker om dette var nødvendig. Dette kunne ofte være eldre menn som sto langs renna med god utsikt og kunne ha et signalhorn eller annet å varsle med.


== Idag ==
== Idag ==

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2019 kl. 16:10

Isrenne var konstruksjoner i terrenget som oftest av treverk brukt under isdriften for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng. De var rundt 70-80 cm brede, standard for isblokkene var at disse var 60 X 60 x 60 cm.

Rennene kunne gå fra isdammen eller tjernet hvor isen ble skåret, og ned til ishus eller isbinge for lagring før videre transport, og det kunne gå renner videre fra ishus til lastestedet, eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.

Noen få steder skal det være slike anlegg som ble brukt både til is om vinteren og som tømmerrenner om sommeren, men tømmerrennene var som regel mye kraftigere konstruksjoner som skulle tåle mer vekt og hadde tett kar slik at stokkene kunne glid bedre og gjerne med rennende vann.

Rennene kunne være svært lange, og var terrenget bratt, kunne isblokkene få svært stor fart. Særlig derssom det var rundt 5-6 kuldegrader kunne blokkene få stor fart, da vannet fra blokkene frøs til et lag på renna. Dette kunne være farlig, og enkelte steder ble det montert ulike innretninger for å bremse farten, som uhøvlede bord med store spiker opp tett i tett, en såkalt «raspe», en iskniv som høvlet av toppen på blokkene, eller en liten motbakke underveis, kalt en «isbukk».

Mens arbeidet pågikk var det nødvendig å varsle omgivelsene gjennom et signalsystem langs renna slik at de som sto på toppen fikk meldingen om å stoppe ytterligere sendinger av isblokker om dette var nødvendig. Dette kunne ofte være eldre menn som sto langs renna med god utsikt og kunne ha et signalhorn eller annet å varsle med.

Idag

Det finnes i dag mange steder rester av fundamenteringen av isrennene i terrenget mellom dammen og sjøen. Disse kan være vanskelig å få øye på, både fordi det kan være lite igjen av treverket etter så mange år, og de kan være igjengrodd.

Isrennene har enkelte steder vært med på å navnsette veier og steder, for eksempel Isrenna i Holmsbu i Hurum kommune og stedsområdet Isrenna nord på Tromsøya i Tromsø kommune, hvor Isrenna fangeleir ble anlagt under andre verdenskrig. I dette området var det en rundt en kilometer lang isrenne som gikk fra Lillevannet (Botnlausvatnet) og gikk helt ned mot sjøen hva et var en stor isbinge.

Kilder