Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|Isskjæring på Nesøytjernet i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}} | {{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|Isskjæring på Nesøytjernet i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}} | ||
{{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}} | {{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}} | ||
Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden. | Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden. |