Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Isstabler på Flatstranda Nærsnes (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:58
, 28. jul. 2023Teksterstatting – «til til» til «til»
(Lagt inn bilder og lenker, redigert tekst) |
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg|miniatyr|700x430px|''<small>Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på | [[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg|miniatyr|700x430px|''<small>Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranda. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)</small>'']] | ||
'''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til [https://nb-no.facebook.com/roykenseil Røyken Seilforenings] anlegg går i dag og bekken fra [[Nydammene Nærsnes|Nydammene]] renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. | '''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til [https://nb-no.facebook.com/roykenseil Røyken Seilforenings] anlegg går i dag og bekken fra [[Nydammene Nærsnes|Nydammene]] renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Fraktet med hest og lagret i ishus == | == Fraktet med hest og lagret i ishus == | ||
[[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg|miniatyr|550x450px|''<small>Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne | [[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg|miniatyr|550x450px|''<small>Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne Flatstranda. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra Fladstranda. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']] | ||
Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene. | Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt. [[Lagring i isstabel Nærsnes|(Se artikkel lagring i isstabel)]] | Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt. [[Lagring i isstabel Nærsnes|(Se artikkel lagring i isstabel)]] | ||
Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet | Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien. <br> | ||
== Thorvald Baarsrud hentet også is fra [[Schwartzedammen Nærsnes|Schwartzedammen]] == | == Thorvald Baarsrud hentet også is fra [[Schwartzedammen Nærsnes|Schwartzedammen]] == | ||
[[Fil:Uttak_av_is_fra_isstabel_Fladestranden_(1125).jpg|miniatyr|550x450px|''<small>Fotografi fra 1915-192-tallet.Uttak av is fra isstablen på | [[Fil:Uttak_av_is_fra_isstabel_Fladestranden_(1125).jpg|miniatyr|550x450px|''<small>Fotografi fra 1915-192-tallet.Uttak av is fra isstablen på Fladstranda. Kun en liten del av arealet av den store gamle isstablen er i bruk. Høyden på isstablen er også redusert. Dette er fra en periode med lite etterspørsel på is. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']] | ||
I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg|miniatyr|300x400px|''<small>Kun områdene på Flatsrtanda er avmerket som områder med lagring av is. Kartet viser også veiene i området. Vi ser også isrenna som var anlagt for å få isen direkte fra Nydammene inn i den vestre av isstablene. (Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918)</small>'']]<br> | I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg|miniatyr|300x400px|''<small>Kun områdene på Flatsrtanda er avmerket som områder med lagring av is. Kartet viser også veiene i området. Vi ser også isrenna som var anlagt for å få isen direkte fra Nydammene inn i den vestre av isstablene. (Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918)</small>'']]<br> | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
== Isen fra [[Nydammene Nærsnes|Nydammene]] ble stablet her == | == Isen fra [[Nydammene Nærsnes|Nydammene]] ble stablet her == | ||
Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br> | Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br> | ||
== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes == | == Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes == | ||
| Linje 46: | Linje 44: | ||
(Se bildene nedenfor) Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut. | (Se bildene nedenfor) Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut. | ||
Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.<br> | Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.<br>I Nærsnesbukta kan du også finne synlige rester etter isstablene på [[Isstabel Mellomstranda Nærsnes|Mellomstranda]], [[Isstabel ved Bryggebakken Nærsnes|Bryggebakken]] og [[Isstabler på Graffodden Nærsnes|Graffodden]]. | ||
== Kilder: == | == Kilder: == | ||
A Killingstad; Røken før og nu 1928<br> | A Killingstad; Røken før og nu 1928<br>Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004<br>AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg<br>Pantebøker hos Digitalarkivet.no<br>Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no<br>Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud | ||
Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004<br> | |||
AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg<br> | |||
Pantebøker hos Digitalarkivet.no<br> | |||
Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no<br> | |||
Ragnar Vadseth, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes | |||
<gallery widths="350" heights="300"> | <gallery widths="350" heights="300"> | ||