Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Aasen.jpg|Ivar Aasen}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Ivar Aasen.jpg|Ivar Aasen.|[[Carl Christian Wischmann]] (1884).}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Ivar Aasen]]''' ([[5. august]] [[1813]] – [[23. september]] [[1896]]) var [[språkforskar]] og [[diktar]]. Han er mest kjend for å vera opphavsmannen til [[nynorsk]], men det var Ivar Aasen som la grunnlaget for den vitskaplege utforskinga av [[norsk språk]]. | <onlyinclude>'''[[Ivar Aasen]]''' ([[5. august]] [[1813]] – [[23. september]] [[1896]]) var [[språkforskar]] og [[diktar]]. Han er mest kjend for å vera opphavsmannen til [[nynorsk]], men det var Ivar Aasen som la grunnlaget for den vitskaplege utforskinga av [[norsk språk]]. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Livssoge == | == Livssoge == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Åsen i Ørsta No-nb digibok 2014120308187 0257 1.jpg|Ivar Aasen vart fødd på Åsen i Ørsta. Frå ''Ålesund og Sunnmøre'', utg. 1930.}} | {{thumb|Åsen i Ørsta No-nb digibok 2014120308187 0257 1.jpg|Ivar Aasen vart fødd på Åsen i Ørsta. Frå ''Ålesund og Sunnmøre'', utg. [[Kjenn Ditt Land]], 1930.}} | ||
Ivar Andreas Aasen vart fødd den [[5. august]] [[1813]] i Åsen i [[Hovdebygda]] i Ørsten, dagens [[Ørsta kommune]]. Han var ein av åtte sysken og mista tidleg begge foreldra. Aasen måtte tidleg ta del i hardt gardsarbeid for å klara seg. Plassen han budde på, var isolert, og han hadde få vener. På fritida underheldt han seg derfor med å lesa i [[Bibelen]]. </onlyinclude> Han blei allereie som liten rekna som ein kvikk kar av både [[lensmann]]en og [[prest]]en i bygda. | Ivar Andreas Aasen vart fødd den [[5. august]] [[1813]] i Åsen i [[Hovdebygda]] i Ørsten, dagens [[Ørsta kommune]]. Han var ein av åtte sysken og mista tidleg begge foreldra. Aasen måtte tidleg ta del i hardt gardsarbeid for å klara seg. Plassen han budde på, var isolert, og han hadde få vener. På fritida underheldt han seg derfor med å lesa i [[Bibelen]]. </onlyinclude> Han blei allereie som liten rekna som ein kvikk kar av både [[lensmann]]en og [[prest]]en i bygda. | ||
Aasen fekk utvikla lærdommen sin hjå prosten [[Hans Conrad Thoresen]]. I [[1831]] blei han [[omgangsskole]]lærar før han etter kvart blei [[huslærar]] hjå kaptein Daae i Skodje. Han utvida heile tida kunnskapen sin, mellom anna ved å læra seg fleire språk på eiga hand, og ved å laga ei fyldig [[plantesamling]] frå nærområdet. Aasen byrja òg å granska [[målføre]], og tok først fatt på sin eigen [[sunnmørsdialekt]]. Han fekk eit vanskeleg arbeid, ettersom han ønskte å finna fram til målføret før [[dansk]] påverking, men blei til sist ferdig med ''[[Den Sunnmørske dialekt]]'', som blei gjeven ut i [[1841]]. | Aasen fekk utvikla lærdommen sin hjå prosten [[Hans Conrad Thoresen]]. I [[1831]] blei han [[omgangsskole]]lærar før han etter kvart blei [[huslærar]] hjå kaptein Daae i Skodje. Han utvida heile tida kunnskapen sin, mellom anna ved å læra seg fleire språk på eiga hand, og ved å laga ei fyldig [[plantesamling]] frå nærområdet. Aasen byrja òg å granska [[målføre]], og tok først fatt på sin eigen [[sunnmørsdialekt]]. Han fekk eit vanskeleg arbeid, ettersom han ønskte å finna fram til målføret før [[dansk]] påverking, men blei til sist ferdig med ''[[Den Sunnmørske dialekt]]'', som blei gjeven ut i [[1841]]. | ||
Aasen reiste til [[Bergen]] for å få arbeidet sitt vurdert av [[biskop]]en der, [[Jacob Neumann]]. Biskopen blei svært imponert, og fekk delar av arbeidet trykt i to nummer av [[Bergens Tidstidende]]. Neumann sørga òg for å setja den unge språkforskaren i kontakt med [[Vitenskapsselskapet i Trondheim]], som gav han eit [[stipend]] slik at han kunne reisa rundt og granska andre dialektar. Aasen var da 29 år. | Aasen reiste til [[Bergen]] for å få arbeidet sitt vurdert av [[biskop]]en der, [[Jacob Neumann]]. Biskopen blei svært imponert, og fekk delar av arbeidet trykt i to nummer av [[Bergens Tidstidende]]. Neumann sørga òg for å setja den unge språkforskaren i kontakt med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Vitenskapsselskapet i Trondheim]], som gav han eit [[stipend]] slik at han kunne reisa rundt og granska andre dialektar. Aasen var da 29 år. | ||
=== Språksamling === | === Språksamling === | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
===Kristiania=== | ===Kristiania=== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014120308187 0256 1.jpg|Ivar Aasen, truleg i Kristiania. Frå boka ''Ålesund og Sunnmøre'', | {{thumb|No-nb digibok 2014120308187 0256 1.jpg|Ivar Aasen, truleg i Kristiania. Frå boka ''Ålesund og Sunnmøre'', utg. [[Kjenn Ditt Land]] 1930.}} | ||
{{sitat|Ofta minnest eg mi gamle Grend,<br/> | {{sitat|Ofta minnest eg mi gamle Grend,<br/> | ||
naar eg framand uti Verdi stend,<br/> | naar eg framand uti Verdi stend,<br/> | ||
Linje 67: | Linje 67: | ||
==Verkliste== | ==Verkliste== | ||
{{thumb | {{thumb | Ivar Aasen byste Blindern.jpg|Byste av Ivar Aasen utført av [[Dyre Vaa]], i ''Ivar Aasens hage'' mellom bygningane til Det humanistiske fakultet ved [[Universitetet i Oslo]] på Blindern, avduka i 1963. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
{{thumb|Ivar Aasen gravminne Oslo baksiden.jpg|Baksida av gravminnet til Ivar Aasen; "Det norske folket sette denne steinen".|Stig Rune Pedersen}} | |||
===Språkvitskap:=== | ===Språkvitskap:=== | ||
*''[[Den Sunnmørske dialekt]]'' (1841) | *''[[Den Sunnmørske dialekt]]'' (1841) |