Ivar Martin Lie: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ivar Martin Lie]]''' (født [[1. mars]] [[1921]] i [[Brunlanes]], død [[1. juli]] [[1942]] i Sør-Kina-havet) var sjømann (smører). Foreldrene var gårdbruker Gustav Olav Lie (1885–1933) og Margit, f. Sjulsen (1885–1962). Begge foreldrene ble født i [[Lardal]].
{{thumb|Ivar Martin Lie.jpg|Ivar Martin Lie.|Fra ''Våre falne · Tredje bok'' (1950).}}
'''[[Ivar Martin Lie]]''' (født [[1. mars]] [[1921]] i [[Brunlanes]], død [[1. juli]] [[1942]] i Sør-Kina-havet) var krigsseiler (smører). Foreldrene var gårdbruker Gustav Olav Lie (1885–1933) og Margit, f. Sjulsen (1885–1962). Begge foreldrene ble født i [[Lardal]].


Faren var 1915–1933 eier av Bøkelund (bruksnummer 12 under gården Grøtterød). Han forpaktet 1924–1934 bruksnummer 4 under gården Ulfsbakk. Begge lå i [[Brunlanes kommune]].
Faren var 1915–1933 eier av Bøkelund (bruksnummer 12 under gården Grøtterød). Han forpaktet 1924–1934 bruksnummer 4 under gården Ulfsbakk. Begge lå i [[Brunlanes kommune]].
Linje 5: Linje 6:
Ivar Martin Lie var den andre i en brødreflokk på fire.
Ivar Martin Lie var den andre i en brødreflokk på fire.


== Som sjømann og død ==
== Som sjømann ==
{{thumb|MV Montevideo Maru.jpg|«SS Montevideo Maru».|Australian War Memorial.}}
{{thumb|M-S Herstein.jpg|M/S «Herstein».|Arne Gundersen / Lillesand Sjømannsforening / Krigsseilerregisteret.}}
Han reiste i november 1939 til sjøs med «M/S Herstein», som var eid av Oslo-rederiet Sigurd Herlofson & Co. Skipet lå 20. januar 1942 til kai i Rabaul i nåværende [[Papua New Guinea]]. Det hadde brakt i land britiske soldater og utstyr i Port Moresby og var nå i ferd med å bli lastet med kopra. Skipet ble angrepet og senket av tre japanske bombefly. Det ble rammet av seks bomber.
Han reiste i november 1939 til sjøs med «M/S «Herstein», som var eid av Oslo-rederiet Sigurd Herlofson & Co. Skipet lå 20. januar 1942 til kai i Rabaul i nåværende [[Papua New Guinea]]. Det hadde brakt i land britiske soldater og utstyr i Port Moresby og var nå i ferd med å bli lastet med kopra. Skipet ble angrepet og senket av tre japanske bombefly. Det ble rammet av seks bomber.


Den svenske styrmannen mistet livet. Seks mann ble såret. Hele det resterende mannskapet, bortsett fra kaptein Godtfred Gundersen, ble tatt til fange av japanerne. Gundersen kom seg unna, sluttet seg til en flokk australiere og vandret i 78 dager 350 mil langs kysten og over land. Halvparten av flokken omkom av sykdom og sult. Noen ble skutt av japanske soldater. En hjelpeekspedisjon fra New Guinea fikk til slutt brakt de overlevende til Port Moresby.  
Den svenske styrmannen mistet livet. Seks mann ble såret. Hele det resterende mannskapet, bortsett fra kaptein Godtfred Gundersen, ble tatt til fange av japanerne. Gundersen kom seg unna, sluttet seg til en flokk australiere og vandret i 78 dager 350 mil langs kysten og over land. Halvparten av flokken omkom av sykdom og sult. Noen ble skutt av japanske soldater. En hjelpeekspedisjon fra New Guinea fikk til slutt brakt de overlevende til Port Moresby.


De norske sjøfolkene ble fraktet med det japanske transportskipet «SS Montevideo Maru». Det var 1054 krigsfanger og tilfangetatte sivile om bord, deriblant 33 nordmenn. «Montevideo Maru» ble 1. juli 1942 torpedert av den amerikansk ubåten «USS Sturgeon». Ubåtmannskapet skal ha vært uvitende om krigsfangene. Skipet skal ha sunket på bare elleve minutter, og kun om lag hundre av det japanske mannskapet skal ha klart å komme fra det i live. Disse kom seg til Filippinene i livbåter.
== Død ==
{{thumb|MV Montevideo Maru.jpg|SS «Montevideo Maru».|Australian War Museum.}}
De norske sjøfolkene ble fraktet med det japanske transportskipet SS «Montevideo Maru». Det var 1054 krigsfanger og tilfangetatte sivile om bord, deriblant 33 nordmenn. «Montevideo Maru» ble 1. juli 1942 torpedert av den amerikanske ubåten USS «Sturgeon». Ubåtmannskapet skal ha vært uvitende om krigsfangene. Skipet skal ha sunket på bare elleve minutter, og kun om lag hundre av det japanske mannskapet skal ha klart å komme fra det i live. Disse kom seg til Filippinene i livbåter.


Siden den gang har skipets lokasjon vært et mysterium.
Siden den gang har skipets lokasjon vært et mysterium.


== Funn i 2023 ==
== Funn i 2023 ==
Den australske organisasjonen Silentworld Foundation gjennomførte i april 2023 søkeoperasjon etter skipet sammen med eksperter på undersjøiske undersøkelser fra nederlandske Fugro. «SS Montevideo Maru» ble funnet på over 4000 meters dybde (noe som er dypere enn «Titanic») utenfor vestkysten til den filippinske øya Luzon etter tolv dager med intens søking og analyser av sjøbunnen. Funnet ble gjort med hjelp av avansert teknologi og en undervannsdrone produsert av norske Kongsberg Maritime.
Den australske organisasjonen Silentworld Foundation gjennomførte i april 2023 en søkeoperasjon etter skipet sammen med eksperter på undersjøiske undersøkelser fra nederlandske Fugro. MV «Montevideo Maru» ble funnet på over 4000 meters dybde (noe som er dypere enn «Titanic») utenfor vestkysten til den filippinske øya Luzon etter tolv dager med intens søking og analyser av sjøbunnen. Funnet ble gjort med hjelp av avansert teknologi og en undervannsdrone produsert av norske Kongsberg Maritime.


Vraket skal ikke hentes opp, og planen er å la det ligge i fred på havbunnen av hensyn til ofrenes familier.
Vraket skal ikke hentes opp, og planen er å la det ligge i fred på havbunnen av hensyn til ofrenes familier.
Linje 23: Linje 26:
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8e0c7315fc8070be90429e0ec8458c36?page=159&searchText=%22Ivar%20Martin%20Lie%22 |tittel=''Våre falne 1939–1945 · Tredje bok'' |utgiver=Den norske stat |utgivelsesdato=1950}}
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8e0c7315fc8070be90429e0ec8458c36?page=159&searchText=%22Ivar%20Martin%20Lie%22 |tittel=''Våre falne 1939–1945 · Tredje bok'' |utgiver=Den norske stat |utgivelsesdato=1950}}
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/df3b7569ea724716986d411f426f43be?page=461&searchText=%22Gustav%20Olav%20Lie%22 |tittel=''Brunlanes · En bygdebok · Bind III · Del 1 |etternavn=Jahnsen |fornavn=Astri |utgiver=Larvik kommune |utgivelsesdato=1992}}
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/df3b7569ea724716986d411f426f43be?page=461&searchText=%22Gustav%20Olav%20Lie%22 |tittel=''Brunlanes · En bygdebok · Bind III · Del 1 |etternavn=Jahnsen |fornavn=Astri |utgiver=Larvik kommune |utgivelsesdato=1992}}


{{DEFAULTSORT:Lie, Ivar Martin}}
{{DEFAULTSORT:Lie, Ivar Martin}}
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer