Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av kjøpmann [[Elias Nielssøn (d. 1699)|Elias Nielssøn]] (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok borgerskap som skipper. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor handelsbrev i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i [[Fet]], og sikret seg slik også sagprivilegier. | Han var sønn av kjøpmann [[Elias Nielssøn (d. 1699)|Elias Nielssøn]] (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok borgerskap som skipper. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor handelsbrev i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i [[Fet]], og sikret seg slik også sagprivilegier. | ||
I 1719 gift han seg med [[Karen Mortensdatter Leuch (1694–1765)|Karen Mortensdatter Leuch]], datter av stadskaptein [[Morten Leuch (1665–1717)|Morten Leuch]] (1665–1717) og [[Karen Pedersdatter Müller (1670–1756)|Karen Pedersdatter Müller]] (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset [[Leuch]], og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. | I 1719 gift han seg med [[Karen Mortensdatter Leuch (1694–1765)|Karen Mortensdatter Leuch]], datter av stadskaptein [[Morten Leuch (1665–1717)|Morten Leuch]] (1665–1717) og [[Karen Pedersdatter Müller (1670–1756)|Karen Pedersdatter Müller]] (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset [[Leuch]], og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. Blant sine ti barn var [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806), som ble gift med [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], [[Morten Leuch Elieson]], [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] (1727–1773), justisråd og eier av [[Hafslund hovedgård]], gift med [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]] | ||
Elieson utviklet sin virksomhet til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved [[Akerselva]], bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], Han foretok også store oppkjøp av tømmer hos bønder og andre som var villige til å selge. Tømmeret ble skåret til plank og fraktet med hest til [[Bordtomtene (Oslo)|planketomtene i Christiania]] til den ble eksportert. | Elieson utviklet sin virksomhet til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved [[Akerselva]], bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], Han foretok også store oppkjøp av tømmer hos bønder og andre som var villige til å selge. Tømmeret ble skåret til plank og fraktet med hest til [[Bordtomtene (Oslo)|planketomtene i Christiania]] til den ble eksportert. | ||
Ved sin død var han en av byens rikeste menn og boet utgjorde {{formatnum:160442}} [[riksdaler]]. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, og satte av 1000 riksdaler i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død. | Ved sin død var han en av byens rikeste menn og boet utgjorde {{formatnum:160442}} [[riksdaler]]. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, han ga blant annet 500 riksdaler til [[Saugbankens fattighus|Sagbakkens fattighus]] og satte av 1000 riksdaler i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død. | ||
Ved hans død skrev [[Christian Braunmann Tullin]] en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Elieson ble begravet ved [[Oslo domkirke|Domkirken]]. | Ved hans død skrev [[Christian Braunmann Tullin]] en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Elieson ble begravet ved [[Oslo domkirke|Domkirken]]. | ||