Iver Elieson (1683–1753): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Iver Elieson (1683–1753) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 19:48

2 175 byte lagt til , 26. nov. 2018

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0169 1.jpg|Iver Elieson|Illustrasjon hentet fra side 169 i boken ''Gamle Christiania-billede'' av Collett, Alf, [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]], Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
-'''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap.
+'''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap og en av byens rikeste menn. Elieson ble stamfar for en stor og betydningsfull slekt, og hans [[patronym]] ble familienavnet for etterslekten. Også den formuen han opparbeidet gikk lenge i arv i slekten.
-Særlig fra rundt 1720 utviklet Elieson seg til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved Akerselva, bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], og ved sin død var han en av byens rikeste menn. Han skjenket årløige gaver i stillhet til byens fattige, og satte av 1000 [[riksdaler]] slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død.
+Han var sønn av kjøpmann [[Elias Nielssøn (d. 1699)|Elias Nielssøn]] (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok [[borgerskap]] som [[skipper]]. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor [[Handelsborger|handelsbrev]] i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i [[Fet]], og sikret seg slik også sagprivilegier.
+I 1719 gift han seg med [[Karen Mortensdatter Leuch (1694–1765)|Karen Mortensdatter Leuch]], datter av stadskaptein [[Morten Leuch (1665–1717)|Morten Leuch]] (1665–1717) og [[Karen Pedersdatter Müller (1670–1756)|Karen Pedersdatter Müller]] (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset [[Leuch]], og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. Blant sine ti barn var [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806), som ble gift med [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], [[Morten Leuch Elieson]] (1724-1763), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] (1727–1773), justisråd og eier av [[Hafslund hovedgård]], gift med [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]]
+Elieson utviklet sin virksomhet til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved [[Akerselva]], bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], Han foretok også store oppkjøp av tømmer hos bønder og andre som var villige til å selge. Tømmeret ble skåret til plank og fraktet med hest til [[Saugbanken|Sagbanken i Christiania]] hvor planken ble lagret til den ble eksportert.
+Ved sin død var han en av byens rikeste menn og boet utgjorde {{formatnum:160442}} [[riksdaler]]. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, han ga blant annet 500 riksdaler til [[Saugbankens fattighus|Sagbankens fattighus]] fra 1705 og satte av 1000 riksdaler i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død.
+Ved hans død skrev [[Christian Braunmann Tullin]] en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Elieson ble begravet ved [[Oslo domkirke|Domkirken]].
 == Kilder ==