Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap og en av byens rikeste menn. Elieson ble stamfar for en stor og betydningsfull slekt, og hans [[patronym]] ble familienavnet for etterslekten. Også den formuen han opparbeidet gikk lenge i arv i slekten. | '''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap og en av byens rikeste menn. Elieson ble stamfar for en stor og betydningsfull slekt, og hans [[patronym]] ble familienavnet for etterslekten. Også den formuen han opparbeidet gikk lenge i arv i slekten. | ||
Han var sønn av kjøpmann [[Elias Nielssøn (d. 1699)|Elias Nielssøn]] (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok borgerskap som skipper. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor handelsbrev i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i [[Fet]], og sikret seg slik også sagprivilegier. | Han var sønn av kjøpmann [[Elias Nielssøn (d. 1699)|Elias Nielssøn]] (omkr. 1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Familien var formuende, men faren tapte alle pengene, og den 16 år gamle sønnen Iver måtte ved farens død reise til sjøs. Han slo seg i 1710 ned i Christiania og tok [[borgerskap]] som [[skipper]]. Han lyktes i å legge seg opp noen penger, og gikk mer over i handelsvirksomhet. I 1719 løste han derfor [[Handelsborger|handelsbrev]] i byen. Året før, i 1718 hadde han kjøpt gårdene Narvestad og By i [[Fet]], og sikret seg slik også sagprivilegier. | ||
I 1719 gift han seg med [[Karen Mortensdatter Leuch (1694–1765)|Karen Mortensdatter Leuch]], datter av stadskaptein [[Morten Leuch (1665–1717)|Morten Leuch]] (1665–1717) og [[Karen Pedersdatter Müller (1670–1756)|Karen Pedersdatter Müller]] (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset [[Leuch]], og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. Blant sine ti barn var [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806), som ble gift med [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], [[Morten Leuch Elieson]] (1724-1763), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] (1727–1773), justisråd og eier av [[Hafslund hovedgård]], gift med [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]] | I 1719 gift han seg med [[Karen Mortensdatter Leuch (1694–1765)|Karen Mortensdatter Leuch]], datter av stadskaptein [[Morten Leuch (1665–1717)|Morten Leuch]] (1665–1717) og [[Karen Pedersdatter Müller (1670–1756)|Karen Pedersdatter Müller]] (1670-1756). Slik ble han giftet inn i det veletablerte handelshuset [[Leuch]], og hadde da muligheten til å falle tilbake på sin hustrus formue. Blant sine ti barn var [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806), som ble gift med [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], [[Morten Leuch Elieson]] (1724-1763), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] og [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] (1727–1773), justisråd og eier av [[Hafslund hovedgård]], gift med [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]] | ||