291 440
redigeringer
(Ny side: '''Iver Tønnesen Huitfeldt''' (født 5. desember 1665 på Fredriksten, død 4. oktober 1710) var offiser i sjøforsvaret,...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Iver Huitfeldt|Iver Tønnesen Huitfeldt]]''' (født [[5. desember]] [[1665]] på [[Fredriksten festning|Fredriksten]], død [[4. oktober]] [[1710]]) var offiser i [[sjøforsvaret]], og regnes i både [[Danmark]] og Norge som en av våre store sjøhelter etter at han ofra seg selv og mannskapet for å stoppe et svensk angrep og dermed redde den dansk-norske flåten. | '''[[Iver Huitfeldt|Iver Tønnesen Huitfeldt]]''' (født [[5. desember]] [[1665]] på [[Fredriksten festning|Fredriksten]], død [[4. oktober]] [[1710]]) var offiser i [[sjøforsvaret]], og regnes i både [[Danmark]] og Norge som en av våre store sjøhelter etter at han ofra seg selv og mannskapet for å stoppe et svensk angrep og dermed redde den dansk-norske flåten. | ||
==Familie og tidlige år== | |||
Han var sønn av oberst [[Tønne Huitfeldt]] (1625–1677) fra adelsslekta [[Huitfeldt]] og Helle Margrethe Nold (d. 1671). Faren var den første kommandanten på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]], fra 1661 til sin død i 1677. Iver ble født på festningen og hadde sin oppvekst i det militære samfunnet der. Halvbroren [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] ble også offiser, og markerte seg blant annet under [[andre slag om Moss]]. | Han var sønn av oberst [[Tønne Huitfeldt]] (1625–1677) fra adelsslekta [[Huitfeldt]] og Helle Margrethe Nold (d. 1671). Faren var den første kommandanten på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]], fra 1661 til sin død i 1677. Iver ble født på festningen og hadde sin oppvekst i det militære samfunnet der. Halvbroren [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] ble også offiser, og markerte seg blant annet under [[andre slag om Moss]]. | ||
Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholm]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig. | Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholm]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig. | ||
==Skipsjef - og tilsidesatt== | |||
Høsten 1695 kom han tilbake til Danmark, og etter dette forble han i dansk-norsk tjeneste. Han var skipssjef på flere tokt. Etter et mislykka forsøk på å seile en konvoi til Frankrike - konvoien ble oppgitt allerede før den forlot Norge - bosatte han seg på slektas setegård [[Tronstad (Hurum)|Tronstad]] i [[Hurum kommune|Hurum]]. Mens han bodde der satte han i gang skipsbygging i [[Ertsvika]] nedafor gården. Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med Kirsten Røyem (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og Else Marie Dop (d. 1696). | Høsten 1695 kom han tilbake til Danmark, og etter dette forble han i dansk-norsk tjeneste. Han var skipssjef på flere tokt. Etter et mislykka forsøk på å seile en konvoi til Frankrike - konvoien ble oppgitt allerede før den forlot Norge - bosatte han seg på slektas setegård [[Tronstad (Hurum)|Tronstad]] i [[Hurum kommune|Hurum]]. Mens han bodde der satte han i gang skipsbygging i [[Ertsvika]] nedafor gården. Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med Kirsten Røyem (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og Else Marie Dop (d. 1696). | ||
Linje 10: | Linje 14: | ||
I stedet for å få admirals grad ble han satt til side. Han ble innrulleringssjef i sjøforsvarsidstriktet som strakk seg fra [[Bragernes]] til [[Brevik]], samt verftssjef i [[Kristiansand]]. Han hadde kommandørs rang, men sto helt på sidelinja med sin plassering på [[Sørlandet]]. Da [[Danmark-Norge]] kom inn i [[den store nordiske krig]] i 1709 ble Huitfeldt igjen skipssjef i aktiv tjeneste. Han kommanderte linjeskipet «Dannebrog» under flåtesjef generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]]. Sistnevnte lot for det meste flåten ligge i havn, med dårlig utrustning og knapt med foryninger. | I stedet for å få admirals grad ble han satt til side. Han ble innrulleringssjef i sjøforsvarsidstriktet som strakk seg fra [[Bragernes]] til [[Brevik]], samt verftssjef i [[Kristiansand]]. Han hadde kommandørs rang, men sto helt på sidelinja med sin plassering på [[Sørlandet]]. Da [[Danmark-Norge]] kom inn i [[den store nordiske krig]] i 1709 ble Huitfeldt igjen skipssjef i aktiv tjeneste. Han kommanderte linjeskipet «Dannebrog» under flåtesjef generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]]. Sistnevnte lot for det meste flåten ligge i havn, med dårlig utrustning og knapt med foryninger. | ||
==Heltedåden== | |||
Høsten 1710 var Huitfeldt med på et mislykka tokt i Østersjøen. Skipene ble skada under en storm, og da de nådde Danmark tidlig i oktober 1710 la de til i Køge Bugt for å reparere. Svenskene fikk vite om dette, og admiral Hans Wachtmeister satte inn et angrep. Iver Huitfeldts skip lå ytterst mot svenskene. Han letta anker, og tvang svenskene til å skifte kurs ved å manøvrere foran dem. Deretter kasta han anker igjen og ble liggende i en posisjon som ødela den svenske angrepsordenen. Dette førte til at det meste av svensk ild ble retta på Huitfeldts skip; et titalls svenske skip åpna ild mot ham, og det brøt ut brann. I stedet for å redde seg selv og mannskapet valgte Huitfeldt å skjerme resten av flåten. Selv etter å ha blitt beskutt så kraftig klarte kanonmannskapene hans å drive vekk svenskene. Det hele endte da brannen nådde kruttkammeret. Bare tre av besetningen på 600 ble redda. | Høsten 1710 var Huitfeldt med på et mislykka tokt i Østersjøen. Skipene ble skada under en storm, og da de nådde Danmark tidlig i oktober 1710 la de til i Køge Bugt for å reparere. Svenskene fikk vite om dette, og admiral Hans Wachtmeister satte inn et angrep. Iver Huitfeldts skip lå ytterst mot svenskene. Han letta anker, og tvang svenskene til å skifte kurs ved å manøvrere foran dem. Deretter kasta han anker igjen og ble liggende i en posisjon som ødela den svenske angrepsordenen. Dette førte til at det meste av svensk ild ble retta på Huitfeldts skip; et titalls svenske skip åpna ild mot ham, og det brøt ut brann. I stedet for å redde seg selv og mannskapet valgte Huitfeldt å skjerme resten av flåten. Selv etter å ha blitt beskutt så kraftig klarte kanonmannskapene hans å drive vekk svenskene. Det hele endte da brannen nådde kruttkammeret. Bare tre av besetningen på 600 ble redda. | ||
Linje 17: | Linje 23: | ||
Huitfeldts offer ga ham som nevnt ry som en av våre store sjøhelter. Danske og norske marinehistorikere er enige om at hans handlinger sannsynligvis redda den dansk-norske flåten fra et knusende nederlag. Det er grunn til å tro at manøvrene han gjorde under slaget var gjennomtenkt, for han var kjent som en dyktig skipssjef med god forståelse for sjømilitær taktikk. | Huitfeldts offer ga ham som nevnt ry som en av våre store sjøhelter. Danske og norske marinehistorikere er enige om at hans handlinger sannsynligvis redda den dansk-norske flåten fra et knusende nederlag. Det er grunn til å tro at manøvrene han gjorde under slaget var gjennomtenkt, for han var kjent som en dyktig skipssjef med god forståelse for sjømilitær taktikk. | ||
Liket av Iver Huitfeldt fløt tidlig i november i land ved Køge kro. Han ble midlertidig lagt i ei kiste i kapellet ved Holmens kirke i København. Våren 1711 ble hans levninger ført hjem til Norge, og han ble lagt i familiens gravsted på Hurum. | ==Ettermæle== | ||
{{thumb|Huitfeldts gate Oslo 2012.jpg|motiv fra Huitfeldts gate i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
Liket av Iver Huitfeldt fløt tidlig i november i land ved Køge kro. Han ble midlertidig lagt i ei kiste i kapellet ved Holmens kirke i København, et kapell som gjerne forbeholdes rikets fremste. Våren 1711 ble hans levninger ført hjem til Norge, og han ble lagt i familiens gravsted på Hurum. | |||
[[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. På Langelinie i København er det reist et monument over ham, som skal være det største sjømilitære minnesmerket i Danmark. Det danske sjøforsvaret kalt i 2012 opp en fregattklasse, Iver Huitfeldt-klassen, etter ham. | [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. På Langelinie i København er det reist et monument over ham, som skal være det største sjømilitære minnesmerket i Danmark. Det danske sjøforsvaret kalt i 2012 opp en fregattklasse, Iver Huitfeldt-klassen, etter ham. |
redigeringer