Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
F2
(F2) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Iver Olsen 1804-1869.jpg|Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860.|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Iver Olsen 1804-1869.jpg|Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860.|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Karen Marie Olsen f Biermann.jpg|Kona Karen Marie Olsen f. Biermann (1813–1889).|Ukjent}} | {{thumb|Karen Marie Olsen f Biermann.jpg|Kona Karen Marie Olsen f. Biermann (1813–1889).|Ukjent}} | ||
{{thumb|Bjølsen og Sandaker møller.jpg|Sandaker Brug ligger til høyre på bildet.|Ukjent / Norsk Teknisk Museum}} | {{thumb|Bjølsen og Sandaker møller.jpg|Sandaker Brug ligger til høyre på bildet.|Ukjent / Norsk Teknisk Museum}} | ||
{{thumb|Sandakerbakken.jpg|Iver Olsen lot oppføre denne villaen på Sandakerbakken for seg og sin familie i 1854.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | <onlyinclude>{{thumb|Sandakerbakken.jpg|Iver Olsen lot oppføre denne villaen på Sandakerbakken for seg og sin familie i 1854.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | ||
'''[[Iver Olsen (1804–1869)|Iver Olsen]]''' (født [[6. juli]] [[1804]] på [[Biri]], død [[12. juli]] [[1869]] i [[Oslo|Christiania]]) begynte livet som [[husmann]]ssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. | '''[[Iver Olsen (1804–1869)|Iver Olsen]]''' (født [[6. juli]] [[1804]] på [[Biri]], død [[12. juli]] [[1869]] i [[Oslo|Christiania]]) begynte livet som [[husmann]]ssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. </onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
:* Børre Olsen (f. 1818). | :* Børre Olsen (f. 1818). | ||
Familien var [[Haugianisme|haugianere]], og Iver dro til Christiania som 19 åring i 1823, med anbefalingsbrev fra haugianerne på Biri til [[Hans Nielsen Hauge]]. Han fikk arbeid på [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] som var eid av Hauge. | Familien var [[Haugianisme|haugianere]], og Iver dro til Christiania som 19-åring i 1823, med anbefalingsbrev fra haugianerne på Biri til [[Hans Nielsen Hauge]]. Han fikk arbeid på [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] som var eid av Hauge. | ||
Iver Olsen gifta seg i 1836 med [[Karen Marie Olsen (1813–1889)|Karen Marie Biermann]] (1813–1889). Hun var datter av kjøpmann [[Johan Fredrik Biermann]], og ble født på [[Dælenenga (gård)|Dælenenga]]. Frierbrevet han skrev til henne er bevart. Det omtales som velformulert, men omstendelig<ref>Herberg, 1991 s. 78.</ref>, og det skinner gjennom at han nok ikke følte seg verdig. Selv om han hadde blitt lærer og på dette tidspunkt var på nippet til å slå seg opp som brukseier, var det fortsatt husmannssønnen som fridde til datteren til en velstående kjøpmann. Faren skal ikke ha vært helt fornøyd, men snudde raskt og ble en viktig forretningspartner og døråpner. Ekteskapet ble inngått i [[Gamle Aker kirke]] den 10. november 1836; Iver er ført som skolelærer da de gifta seg. | Iver Olsen gifta seg i 1836 med [[Karen Marie Olsen (1813–1889)|Karen Marie Biermann]] (1813–1889). Hun var datter av kjøpmann [[Johan Fredrik Biermann]], og ble født på [[Dælenenga (gård)|Dælenenga]]. Frierbrevet han skrev til henne er bevart. Det omtales som velformulert, men omstendelig<ref>Herberg, 1991 s. 78.</ref>, og det skinner gjennom at han nok ikke følte seg verdig. Selv om han hadde blitt lærer og på dette tidspunkt var på nippet til å slå seg opp som brukseier, var det fortsatt husmannssønnen som fridde til datteren til en velstående kjøpmann. Faren skal ikke ha vært helt fornøyd, men snudde raskt og ble en viktig forretningspartner og døråpner. Ekteskapet ble inngått i [[Gamle Aker kirke]] den 10. november 1836; Iver er ført som skolelærer da de gifta seg. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Som nittenåring reiste Iver Olsen til Christiania i 1823. Han ble der ansatt hos [[Hans Nielsen Hauge]] på [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]; noen beskriver jobben som tjener hos Hauge, andre som møllegutt. Jobben fikk han fordi han kom til byen med anbefalingsbrev fra [[haugianisme|haugianerne]] på Biri. Han nevner i senere brev [[vekkelse]]n som noe som var han kjært, og holdt nok på denne trua livet ut. | Som nittenåring reiste Iver Olsen til Christiania i 1823. Han ble der ansatt hos [[Hans Nielsen Hauge]] på [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]; noen beskriver jobben som tjener hos Hauge, andre som møllegutt. Jobben fikk han fordi han kom til byen med anbefalingsbrev fra [[haugianisme|haugianerne]] på Biri. Han nevner i senere brev [[vekkelse]]n som noe som var han kjært, og holdt nok på denne trua livet ut. | ||
Noen utdannelse utover det helt elementære | Noen utdannelse utover det helt elementære hadde han ikke fått; han kunne lese og skrive, men det var det. En skolelærer han ble kjent med la merke til at gutten var oppvakt, og ga undervisning i fritida. Iver Olsen fortsatte så å lese på egen hånd, og en tid betalte han en student to [[skilling]] per time for privatundervisning. I 1830 hadde han kommet så langt at han fikk jobb som omgangsskolelærer i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]]. Skolekretsen omfatta [[Aker herred]]s del av [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]], et enormt område der det den gang bodde en del folk spredt rundt på garder og plasser. Olsen nøyde seg ikke med å være lærer, han la også ned et stort arbeid i å få faste skolelokaler og bedre struktur, slik at ungene i kretsen skulle få et godt skoletilbud. | ||
==Forretningsmann== | ==Forretningsmann== | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Iver Olsen hadde ved siden av lærerjobben fortsatt å jobbe på mølla, og fikk etter hvert anledning til å begynne for seg sjøl. I 1837 måtte han gi opp lærerjobben, for da forpakta han [[Sandaker Brug|Sandaker mølle]]. Byggmølla var oppført i 1831 der det tidligere hadde stått et sagbruk. Han tok samme år også over den tidligere husmannsplassen [[Sandakerbakken]], som rett over [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] fra mølla. At han kunne få til dette i 1837 skyldes for en stor grad ekteskapsinngåelsen året før (se avsnitt om slekt og familie) som ga ham en velstående svigerfar. Han kjøpte i 1841 mølla med vann- og fallrettigheter i [[Akerselva]] og Sandakerbakken for 10 000 [[speciedaler]]. I 1845 kunne Olsen gjenoppføre sagbruket, og bedriften ble hetende [[Sandaker Brug]]. Den gikk i arv til kona og ble så drevet av sønnen [[Ole Andreas Olsen]]. I 1889 ble bedriften kjøpt opp av [[Bjølsen Valsemølle|Bjølsen mølle]], og Bjølsen Valsemølle ligger det Sandaker Brug en gang holdt til. Iver Olsen eide fra 1842 til 1851 en fjerdedel av Bjølsen mølle. For å slutte sirkelen fullstendig: Også Bakke mølle, der Olsen starta sitt bekjentskap med bransjen, ble kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle. | Iver Olsen hadde ved siden av lærerjobben fortsatt å jobbe på mølla, og fikk etter hvert anledning til å begynne for seg sjøl. I 1837 måtte han gi opp lærerjobben, for da forpakta han [[Sandaker Brug|Sandaker mølle]]. Byggmølla var oppført i 1831 der det tidligere hadde stått et sagbruk. Han tok samme år også over den tidligere husmannsplassen [[Sandakerbakken]], som rett over [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] fra mølla. At han kunne få til dette i 1837 skyldes for en stor grad ekteskapsinngåelsen året før (se avsnitt om slekt og familie) som ga ham en velstående svigerfar. Han kjøpte i 1841 mølla med vann- og fallrettigheter i [[Akerselva]] og Sandakerbakken for 10 000 [[speciedaler]]. I 1845 kunne Olsen gjenoppføre sagbruket, og bedriften ble hetende [[Sandaker Brug]]. Den gikk i arv til kona og ble så drevet av sønnen [[Ole Andreas Olsen]]. I 1889 ble bedriften kjøpt opp av [[Bjølsen Valsemølle|Bjølsen mølle]], og Bjølsen Valsemølle ligger det Sandaker Brug en gang holdt til. Iver Olsen eide fra 1842 til 1851 en fjerdedel av Bjølsen mølle. For å slutte sirkelen fullstendig: Også Bakke mølle, der Olsen starta sitt bekjentskap med bransjen, ble kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle. | ||
Han eide også eiendommen [[Midtodden (Oslo)|Midtodden]] i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden [[Østre Grefsen]]. Sønnen [[Iver Bredo Olsen]] overtok denne i 1882, og kjøpte også [[Vestre Grefsen]]. Iver Olsen var raskt ute med å skaffe seg de siste nyvinninger. Allerede i 1853 kjøpte han en dampmaskin til tresking og annet arbeid på garden. Han studerte dampmaskiner og andre tekniske innretninger under en reise i [[England]] i 1856, og ble medeier i [[Christiania mekaniske Væveri]], som leide bygninger på eiendommen til Sandaker Brug. Under samme reise dro han til [[Skottland]] hvor han studerte fiskeoppdrett, og han ble en av de første som hadde et klekkingsanlegg i Norge. | <onlyinclude>Han eide også eiendommen [[Midtodden (Oslo)|Midtodden]] i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden [[Østre Grefsen]]. Sønnen [[Iver Bredo Olsen]] overtok denne i 1882, og kjøpte også [[Vestre Grefsen]].</onlyinclude> Iver Olsen var raskt ute med å skaffe seg de siste nyvinninger. Allerede i 1853 kjøpte han en dampmaskin til tresking og annet arbeid på garden. Han studerte dampmaskiner og andre tekniske innretninger under en reise i [[England]] i 1856, og ble medeier i [[Christiania mekaniske Væveri]], som leide bygninger på eiendommen til Sandaker Brug. Under samme reise dro han til [[Skottland]] hvor han studerte fiskeoppdrett, og han ble en av de første som hadde et klekkingsanlegg i Norge. | ||
I 1856 tjente Iver Olsen 1200 speciedaler i året, og er nevnt som en av de 26 største skatteyterne i [[Aker herred]]. Han satt for øvrig også i det første formannskapet i Aker. Et sted måtte han gjøre av pengene, og Olsen var en av grunnleggerne av [[Akers Sparebank]] i 1842. Han var direktør i banken i to omganger. Han var også en av grunnleggerne av [[Akerselvens Brugseierforening]]. | I 1856 tjente Iver Olsen 1200 speciedaler i året, og er nevnt som en av de 26 største skatteyterne i [[Aker herred]]. Han satt for øvrig også i det første formannskapet i Aker. Et sted måtte han gjøre av pengene, og Olsen var en av grunnleggerne av [[Akers Sparebank]] i 1842. Han var direktør i banken i to omganger. Han var også en av grunnleggerne av [[Akerselvens Brugseierforening]]. | ||
| Linje 92: | Linje 92: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1804]] | [[Kategori:Fødsler i 1804]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1869]] | [[Kategori:Dødsfall i 1869]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||