Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(F2) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Karen Marie Olsen f Biermann.jpg|Kona Karen Marie Olsen f. Biermann (1813–1889).|Ukjent}} | {{thumb|Karen Marie Olsen f Biermann.jpg|Kona Karen Marie Olsen f. Biermann (1813–1889).|Ukjent}} | ||
{{thumb|Bjølsen og Sandaker møller.jpg|Sandaker Brug ligger til høyre på bildet.|Ukjent / Norsk Teknisk Museum}} | {{thumb|Bjølsen og Sandaker møller.jpg|Sandaker Brug ligger til høyre på bildet.|Ukjent / Norsk Teknisk Museum}} | ||
{{thumb|Sandakerbakken.jpg|Iver Olsen lot oppføre denne villaen på Sandakerbakken for seg og sin familie i 1854. I Bakgrunnen [[Folkvang boligselskap]], oppført 1932-1933.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | |||
'''[[Iver Olsen (1804–1869)|Iver Olsen]]''' (født [[6. juli]] [[1804]] på [[Biri]], død [[12. juli]] [[1869]] i [[Oslo|Christiania]]) begynte livet som [[husmann]]ssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Iver Olsen (1804–1869)|Iver Olsen]]''' (født [[6. juli]] [[1804]] på [[Biri]], død [[12. juli]] [[1869]] i [[Oslo|Christiania]]) begynte livet som [[husmann]]ssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. </onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
==Forretningsmann== | ==Forretningsmann== | ||
Iver Olsen hadde ved siden av lærerjobben fortsatt å jobbe på mølla, og fikk etter hvert anledning til å begynne for seg sjøl. I 1837 måtte han gi opp lærerjobben, for da forpakta han [[Sandaker Brug|Sandaker mølle]]. Byggmølla var oppført i 1831 der det tidligere hadde stått et sagbruk. Han tok samme år også over den tidligere husmannsplassen [[Sandakerbakken]], som rett over [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] fra mølla. At han kunne få til dette i 1837 skyldes for en stor grad ekteskapsinngåelsen året før (se avsnitt om slekt og familie) som ga ham en velstående svigerfar. Han kjøpte i 1841 mølla med vann- og fallrettigheter i [[Akerselva]] og Sandakerbakken for 10 000 [[speciedaler]]. I 1845 kunne Olsen gjenoppføre sagbruket, og bedriften ble hetende [[Sandaker Brug]]. Den gikk i arv til kona og ble så drevet av sønnen [[Ole Andreas Olsen]]. I 1889 ble bedriften kjøpt opp av [[Bjølsen Valsemølle|Bjølsen mølle]], og Bjølsen Valsemølle ligger | Iver Olsen hadde ved siden av lærerjobben fortsatt å jobbe på mølla, og fikk etter hvert anledning til å begynne for seg sjøl. I 1837 måtte han gi opp lærerjobben, for da forpakta han [[Sandaker Brug|Sandaker mølle]]. Byggmølla var oppført i 1831 der det tidligere hadde stått et sagbruk. Han tok samme år også over den tidligere husmannsplassen [[Sandakerbakken]], som rett over [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] fra mølla. At han kunne få til dette i 1837 skyldes for en stor grad ekteskapsinngåelsen året før (se avsnitt om slekt og familie) som ga ham en velstående svigerfar. Han kjøpte i 1841 mølla med vann- og fallrettigheter i [[Akerselva]] og Sandakerbakken for 10 000 [[speciedaler]]. I 1845 kunne Olsen gjenoppføre sagbruket, og bedriften ble hetende [[Sandaker Brug]]. Den gikk i arv til kona og ble så drevet av sønnen [[Ole Andreas Olsen]]. I 1889 ble bedriften kjøpt opp av [[Bjølsen Valsemølle|Bjølsen mølle]], og Bjølsen Valsemølle ligger der Sandaker Brug en gang holdt til. Iver Olsen eide fra 1842 til 1851 en fjerdedel av Bjølsen mølle. For å slutte sirkelen fullstendig: Også Bakke mølle, der Olsen starta sitt bekjentskap med bransjen, ble kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle. | ||
<onlyinclude>Han eide også eiendommen [[Midtodden (Oslo)|Midtodden]] i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden [[Østre Grefsen]]. Sønnen [[Iver Bredo Olsen]] overtok denne i 1882, og kjøpte også [[Vestre Grefsen]].</onlyinclude> Iver Olsen var raskt ute med å skaffe seg de siste nyvinninger. Allerede i 1853 kjøpte han en dampmaskin til tresking og annet arbeid på garden. Han studerte dampmaskiner og andre tekniske innretninger under en reise i [[England]] i 1856, og ble medeier i [[Christiania mekaniske Væveri]], som leide bygninger på eiendommen til Sandaker Brug. Under samme reise dro han til [[Skottland]] hvor han studerte fiskeoppdrett, og han ble en av de første som hadde et klekkingsanlegg i Norge. | <onlyinclude>Han eide også eiendommen [[Midtodden (Oslo)|Midtodden]] i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden [[Østre Grefsen]]. Sønnen [[Iver Bredo Olsen]] overtok denne i 1882, og kjøpte også [[Vestre Grefsen]].</onlyinclude> Iver Olsen var raskt ute med å skaffe seg de siste nyvinninger. Allerede i 1853 kjøpte han en dampmaskin til tresking og annet arbeid på garden. Han studerte dampmaskiner og andre tekniske innretninger under en reise i [[England]] i 1856, og ble medeier i [[Christiania mekaniske Væveri]], som leide bygninger på eiendommen til Sandaker Brug. Under samme reise dro han til [[Skottland]] hvor han studerte fiskeoppdrett, og han ble en av de første som hadde et klekkingsanlegg i Norge. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
En ting Iver Olsen aldri glemte var hvor han kom fra. Kanskje var det hans haugianske bakgrunn som holdt ham ydmyk; uansett var dørene på Sandakerbakken alltid åpne når noen fra Biri kom til byen, og mange av hans sambygdinger fikk også jobb på bruket eller i andre bedrifter han hadde interesser i. Blant de besøkende i villaen finner vi også kjente personer som [[Hallvard Rasch]], [[Peter Chr. Asbjørnsen]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ludvig Mathias Lindeman|L.F. Lindeman]] og [[Johannes Brun]]. | En ting Iver Olsen aldri glemte var hvor han kom fra. Kanskje var det hans haugianske bakgrunn som holdt ham ydmyk; uansett var dørene på Sandakerbakken alltid åpne når noen fra Biri kom til byen, og mange av hans sambygdinger fikk også jobb på bruket eller i andre bedrifter han hadde interesser i. Blant de besøkende i villaen finner vi også kjente personer som [[Hallvard Rasch]], [[Peter Chr. Asbjørnsen]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ludvig Mathias Lindeman|L.F. Lindeman]] og [[Johannes Brun]]. | ||
Iver Olsen døde i sitt hjem av nyresykdom | Iver Olsen døde i sitt hjem av nyresykdom den 12. juli 1869, og ble gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] den 17. samme måned. | ||
Enka tok over som brukseier; hun står som eier av Sandaker mølle i [[folketellinga 1885]]. Eldstesønnen Ole Andreas Olsen tok over driften, og står i samme folketelling som bruksbestyrer. Han ble senere brukseier på Sandaker, og da han døde i 1889 ble bedriften kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle. | Enka tok over som brukseier; hun står som eier av Sandaker mølle i [[folketellinga 1885]]. Eldstesønnen Ole Andreas Olsen tok over driften, og står i samme folketelling som bruksbestyrer. Han ble senere brukseier på Sandaker, og da han døde i 1889 ble bedriften kjøpt opp av Bjølsen Valsemølle. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Industriledere]] | [[kategori:Industriledere]] | ||
[[Kategori:Haugianisme]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Biri]] | [[Kategori:Biri]] | ||