Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m (→Politiske retningar: s) |
m (→Politiske retningar: s) |
||
Linje 27: | Linje 27: | ||
'''Ortodoks jødedom''' oppstod som retning i Hamburg tidleg på 1800-talet som reaksjon på reformjødedommen. [[DMT Oslo]] er ei ortodoks meinigheit. [[DMT Trondheim]] er òg i prinsippet ortodoks, men med ein del element frå ikkje-ortodoks jødedom; særleg er å merke at sjabbát og jom tov (heilagdag) er sett til fast tid i synagogen — start kl. 17:30 heile året — der tradisjonelle ortodokse og masorti synagogar normalt har varierande tidspunkt etter kva tid det er solnedgang. | '''Ortodoks jødedom''' oppstod som retning i Hamburg tidleg på 1800-talet som reaksjon på reformjødedommen. [[DMT Oslo]] er ei ortodoks meinigheit. [[DMT Trondheim]] er òg i prinsippet ortodoks, men med ein del element frå ikkje-ortodoks jødedom; særleg er å merke at sjabbát og jom tov (heilagdag) er sett til fast tid i synagogen — start kl. 17:30 heile året — der tradisjonelle ortodokse og masorti synagogar normalt har varierande tidspunkt etter kva tid det er solnedgang. | ||
'''Konservativ jødedom''', seinare særleg kalla '''masorti jødedom''' i Europa og Israel, oppstod utover andre halvpart av 1800-talet som ei mellomliggjande retning mellom ortodoks jødedom og reformjødedom. Det geografiske tyngdepunktet var Breslau (Wrocław) og etter kvart New York. Den mest [[egalitarianisme|egalitære]] fløya skilte seg etter kvart ut under namnet '''rekonstruksjonistisk jødedom'''. Både masorti og rekonstruksjonistisk jødedom er karakterisert ved at det tradisjonelle ritualet er bevart i alle sine hovudtrekk, men det blir gjerne lagt vekt på dei kjeldene ein ser på som meir kompatible med samfunnet i dag. Bruk av instrument, inkludert [[pipeorgel]] enkelte stader, kan forekomma, men det er like vanleg at gudstenesta føregår utan instrument. I dei meir liberale gruppene og i synagogar med ein meir uformell profil er bruk av gitar, rytmeinstrument og liknande ganske vanleg, særleg i Nord-Amerika. Hovudskiljet mellom masorti jødedom og rekonstruksjonistisk jødedom er at den sistnemnte oftast er noko meir eintydig radikal i egalitære spørsmål — inkludert kjønn, legning, religiøs klasse og religiøs/etnisk bakgrunn. I Skandinavia er masorti jødedom hovudretninga i dei jødiske samfunna i [[Göteborg]] og [[Stockholm]]. Judiska församlingen i Stockholm og DMT Trondheim har hatt ein del kontakt gjennom åra, og gjennom dette har enkelte element av masorti jødedom vore tilgjengelege for norske jødar. | '''Konservativ jødedom''', seinare særleg kalla '''masorti jødedom''' i Europa og Israel, oppstod utover andre halvpart av 1800-talet som ei mellomliggjande retning mellom ortodoks jødedom og reformjødedom. Det geografiske tyngdepunktet var Breslau (Wrocław) og etter kvart New York. Den mest [[egalitarianisme|egalitære]] fløya skilte seg etter kvart ut under namnet '''rekonstruksjonistisk jødedom'''. Både masorti og rekonstruksjonistisk jødedom er karakterisert ved at det tradisjonelle ritualet er bevart i alle sine hovudtrekk, men det blir gjerne lagt vekt på dei kjeldene ein ser på som meir kompatible med samfunnet i dag. Bruk av instrument, inkludert [[pipeorgel]] enkelte stader, kan forekomma, men det er like vanleg at gudstenesta føregår utan instrument i dei synagogane der det blir lagt vekt på klassisk form. I dei meir liberale gruppene og i synagogar med ein meir uformell profil er bruk av gitar, rytmeinstrument og liknande ganske vanleg, særleg i Nord-Amerika. Hovudskiljet mellom masorti jødedom og rekonstruksjonistisk jødedom er at den sistnemnte oftast er noko meir eintydig radikal i egalitære spørsmål — inkludert kjønn, legning, religiøs klasse og religiøs/etnisk bakgrunn. I Skandinavia er masorti jødedom hovudretninga i dei jødiske samfunna i [[Göteborg]] og [[Stockholm]]. Judiska församlingen i Stockholm og DMT Trondheim har hatt ein del kontakt gjennom åra, og gjennom dette har enkelte element av masorti jødedom vore tilgjengelege for norske jødar. | ||
Andre retningar finst òg. Den av desse som i første grad er aktuell i Noreg er den nyḥasidiske, egalitære rørsla '''jødisk fornying''' (Jewish Renewal). Det finst i dag ein rabbinarstudent frå [[Oslo]], Lynn Feinberg, ved det rabbinske seminaret deira. Når ho blir ordinert, vil ho etter alt å dømme vera den første kvinnelege rabbinaren frå Skandinavia.<ref>Holm, Tine: [http://www.nrk.no/kanal/nrk_p2/1.6157868 «Uortodoks rabbiner»], på NRK P2, søndag 3. august 2008.</ref> | Andre retningar finst òg. Den av desse som i første grad er aktuell i Noreg er den nyḥasidiske, egalitære rørsla '''jødisk fornying''' (Jewish Renewal). Det finst i dag ein rabbinarstudent frå [[Oslo]], Lynn Feinberg, ved det rabbinske seminaret deira. Når ho blir ordinert, vil ho etter alt å dømme vera den første kvinnelege rabbinaren frå Skandinavia.<ref>Holm, Tine: [http://www.nrk.no/kanal/nrk_p2/1.6157868 «Uortodoks rabbiner»], på NRK P2, søndag 3. august 2008.</ref> |