Jønsberg (Stange gnr. 217): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 26: Linje 26:
Fra urgarden [[Berg (Romedal)|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.  
Fra urgarden [[Berg (Romedal)|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.  


Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke soldte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom ti et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».
Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke soldte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».


Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.
Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.