Jønsberg (Stange gnr. 217): Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
Ingen redigeringsforklaring
m (korr)
Linje 26: Linje 26:
Fra urgarden [[Berg (Romedal)|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.  
Fra urgarden [[Berg (Romedal)|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.  


Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>
Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref> De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>


Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.
Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.
Linje 39: Linje 39:
* ''Thore Jørundsdotter'', nevnt 1480.
* ''Thore Jørundsdotter'', nevnt 1480.
* ''[[Ingerid Nilsdotter]]'', nevnt 1493. Mor til forrige eier.
* ''[[Ingerid Nilsdotter]]'', nevnt 1493. Mor til forrige eier.
* ''Bjørn Jønsberg'', betalte gjengjerd 1528.
* ''Bjørn Jønsberg'', betalte [[Leksikon:Gjerd|gjengjerd]] 1528.
* ''Nils Laurtissøn'', borgermester, betalte skatt av 1 hud 1664–1670.
* ''Nils Laurtissøn'', borgermester, betalte skatt av 1 hud 1664–1670.
* ''Jacob Didrichssøn'', betalte skatt av en hud 1674–1676.
* ''Jacob Didrichssøn'', betalte skatt av en hud 1674–1676.