Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (→Bibliografi) |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård. Faren var gardbruker på [[Morthov]] i Løten, og var andre generasjon av slekta på denne garden. Mora kom opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]. Jørgen Morthoff var vokste opp som den eldste av åtte søsken. En eldre bror som hadde samme navn som ham ble født i 1878 og døde i 1879. Han mista også ei fem år gammel søster, Anne, i 1885. De sju andre levde opp alle sammen. Tre av brødrene - [[Børe Morthoff|Børe]], Ragnvald og Bjarne - ble landhandlere. | Han var sønn av Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård. Faren var gardbruker på [[Morthov]] i Løten, og var andre generasjon av slekta på denne garden. Mora kom opprinnelig fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]. Jørgen Morthoff var vokste opp som den eldste av åtte søsken. En eldre bror som hadde samme navn som ham ble født i 1878 og døde i 1879. Han mista også ei fem år gammel søster, Anne, i 1885. De sju andre levde opp alle sammen. Tre av brødrene - [[Børe Morthoff|Børe]], Ragnvald og Bjarne - ble landhandlere. | ||
Da han var nitten år gammel avla han eksamen for oppflytting fra første til andre klasse ved kavaleriets eskadrons underofficersskole. Vi finner ham året etter i [[folketellinga 1900]] som korporal ved skoleeskadronen, bosatt på kavalerikaserna i [[Oslo|Kristiania]]. Han avla sersjanteksamen i 1901, og fikk et svært godt skussmål. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham hjemme på garden i Løten, med tittelen sersjant. | Da han var nitten år gammel avla han eksamen for oppflytting fra første til andre klasse ved kavaleriets eskadrons underofficersskole. Vi finner ham året etter i [[folketellinga 1900]] som [[korporal]] ved skoleeskadronen, bosatt på kavalerikaserna i [[Oslo|Kristiania]]. Han avla sersjanteksamen i 1901, og fikk et svært godt skussmål. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham hjemme på garden i Løten, med tittelen [[sersjant]]. | ||
Fra 1918 var han engasjert i lokalt styre og stell på Løten. Han kom først med i [[provianteringsråd]]et, og ble etter en tid formannskapssekretær. Morthoff var kjent for sin ordenssans og nøyaktighet, og gjorde en god jobb i herredet. Den 25. oktober 1929 gjorde den militære karrieren et sprang da han ble utnevnt til rittmester. Dette er en rang i kavaleriet som tilsvarer kapteins grad i [[Hæren]]. Beskikkelsen hadde virkning fra 1. januar 1930. Utnevnelsen var undertegna av daværende kronprins [[Olav V|Olav]]. På denne tida bosatte han seg på [[Korsvold (Løten)|Korsvold]] i [[Meierveien (Løten)|Meierveien]] på Løten. Han gifta seg aldri, og bodde der sammen med husholdersken Kristine Jordet. Hun hadde dårlig hørsel, og i sin artikkel om Morthoff i ''Lautin'' forteller Per Johan Krogstie at rittmesteren fikk bruk for sin kommandostemme når han brølte «Frøken Jordet! Finn fram en bakelsbæta åt a Per Johan!»<ref>Krogstie, 1981 s. 63.</ref>. | Fra 1918 var han engasjert i lokalt styre og stell på Løten. Han kom først med i [[provianteringsråd]]et, og ble etter en tid formannskapssekretær. Morthoff var kjent for sin ordenssans og nøyaktighet, og gjorde en god jobb i herredet. Den 25. oktober 1929 gjorde den militære karrieren et sprang da han ble utnevnt til rittmester. Dette er en rang i kavaleriet som tilsvarer kapteins grad i [[Hæren]]. Beskikkelsen hadde virkning fra 1. januar 1930. Utnevnelsen var undertegna av daværende kronprins [[Olav V|Olav]]. På denne tida bosatte han seg på [[Korsvold (Løten)|Korsvold]] i [[Meierveien (Løten)|Meierveien]] på Løten. Han gifta seg aldri, og bodde der sammen med husholdersken Kristine Jordet. Hun hadde dårlig hørsel, og i sin artikkel om Morthoff i ''Lautin'' forteller Per Johan Krogstie at rittmesteren fikk bruk for sin kommandostemme når han brølte «Frøken Jordet! Finn fram en bakelsbæta åt a Per Johan!»<ref>Krogstie, 1981 s. 63.</ref>. | ||
Mot slutten av 1930-åra var Jørgen Morthoff stasjonert ved [[Ridehuset (Hamar)|Ridehuset]] på [[Hamar]], og pendla fra Løten. I april 1940 deltok han under [[felttoget i Norge 1940|felttoget]] etter den tyske invasjonen. Han var da i forsyningstroppene på [[Ringsaker]]. En historie som fortelles om hans krigsdeltagelse er at han en gang måtte komme seg fra [[Brumunddal]] oppover mot [[Lillehammer]]. Dette førte ham gjennom en stridssone, og det var ikke lett å finne en drosjesjåfør som ville ta den turen. Det dukka opp en som ville gjøre det for 25 kroner, men rittmesteren ville bare betale 15. Etter et mislykka forsøk på å prute ga Morthoff sjåføren de 25 kronene, og sa: «Ja her da! Men det vil je sea at detti her kjæm til å bli en dyr krig!»<ref>Krogstie, 1981 s. 66</ref>. Morthoff deltok i felttoget fram til 12. mai 1940. Han ble så pensjonert ved oppnådd aldersgrense på 60 år. I resten av krigsåra jobba han med forarbeidet til ''Løtenboka''. Han hadde i 1939 blitt formann i [[Løten historielag]], noe han var fram til 1959. Da han gikk av ble han lagets første æresmedlem. Bygdeboka, som er i tre omfattende bind på til sammen drøyt 2600 sider, ble skrevet for egen regning og ble gitt som gave til Løten herred. Interessen for lokalhistorie hadde han med seg fra barndommen, for i området rundt Morthov var det ofte at han satt og hørte på gamle folk som fortalte historie fra tidligere tider. I etterordet til Løtenboka skrev han: «Jeg slukte deres ord og tanker, og fra den tid har jeg hatt interesse for historie»<ref>Morthoff, | Mot slutten av 1930-åra var Jørgen Morthoff stasjonert ved [[Ridehuset (Hamar)|Ridehuset]] på [[Hamar]], og pendla fra Løten. I april 1940 deltok han under [[felttoget i Norge 1940|felttoget]] etter den tyske invasjonen. Han var da i forsyningstroppene på [[Ringsaker]]. En historie som fortelles om hans krigsdeltagelse er at han en gang måtte komme seg fra [[Brumunddal]] oppover mot [[Lillehammer]]. Dette førte ham gjennom en stridssone, og det var ikke lett å finne en drosjesjåfør som ville ta den turen. Det dukka opp en som ville gjøre det for 25 kroner, men rittmesteren ville bare betale 15. Etter et mislykka forsøk på å prute ga Morthoff sjåføren de 25 kronene, og sa: «Ja her da! Men det vil je sea at detti her kjæm til å bli en dyr krig!»<ref>Krogstie, 1981 s. 66</ref>. Morthoff deltok i felttoget fram til 12. mai 1940. Han ble så pensjonert ved oppnådd aldersgrense på 60 år. I resten av krigsåra jobba han med forarbeidet til ''Løtenboka''. Han hadde i 1939 blitt formann i [[Løten historielag]], noe han var fram til 1959. Da han gikk av ble han lagets første æresmedlem. Bygdeboka, som er i tre omfattende bind på til sammen drøyt 2600 sider, ble skrevet for egen regning og ble gitt som gave til Løten herred. Interessen for lokalhistorie hadde han med seg fra barndommen, for i området rundt Morthov var det ofte at han satt og hørte på gamle folk som fortalte historie fra tidligere tider. I etterordet til Løtenboka skrev han: «Jeg slukte deres ord og tanker, og fra den tid har jeg hatt interesse for historie»<ref>Morthoff, 1955 s. 896.</ref>. | ||
I 1964, året etter Jørgen B. Morthoffs død, mottok Løten bibliotek en testamentarisk gave på 1500 bind fra hans private boksamling. Bøkene ble oppstilt i et eget rom. Hans interesse for historie generelt og for Løtens historie spesielt betydde at mye av samlinga var av lokalhistorisk interesse, men det er også mange generelle historieverk, militær litteratur og annet. Et fotoalbum han etterlot seg, som i 2006 ble gitt til Bygdearkivet på [[Løten bibliotek]], forteller mye om hans liv i både bilder og tekst. | I 1964, året etter Jørgen B. Morthoffs død, mottok Løten bibliotek en testamentarisk gave på 1500 bind fra hans private boksamling. Bøkene ble oppstilt i et eget rom. Hans interesse for historie generelt og for Løtens historie spesielt betydde at mye av samlinga var av lokalhistorisk interesse, men det er også mange generelle historieverk, militær litteratur og annet. Et fotoalbum han etterlot seg, som i 2006 ble gitt til Bygdearkivet på [[Løten bibliotek]], forteller mye om hans liv i både bilder og tekst. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
* ''Løtenboka''. B. 1. 1949. 824 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013031124002}} | * ''Løtenboka: garder og slekter''. B. 1. 1949. 824 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013031124002}} | ||
* ''Løtenboka''. B. 2. 1953. 759 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308101}} | * ''Løtenboka: garder og slekter''. B. 2. 1953. 759 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308101}} | ||
* ''Løtenboka''. B. 3. 1955. 1027 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011112808108}} | * ''Løtenboka: garder og slekter''. B. 3. 1955. 1027 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011112808108}} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
* {{folketelling|pf01037045218581|Jørgen Barthold Mathiassen Morthoff|1900|Kristiania kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01037045218581|Jørgen Barthold Mathiassen Morthoff|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
* {{folketelling|pf01036399001886|Jørgen Barthlf. Mathiasen|1910|Løten herred}} | * {{folketelling|pf01036399001886|Jørgen Barthlf. Mathiasen|1910|Løten herred}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037045218581|Jørgen Barthold Morthoff}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Morthoff, Jørgen Barthold}} | {{DEFAULTSORT:Morthoff, Jørgen Barthold}} | ||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
[[kategori:Fødsler i 1880]] | [[kategori:Fødsler i 1880]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1963]] | [[kategori:Dødsfall i 1963]] | ||
{{bm}} | |||