Skribenter
660
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning<ref>Lommerud, Kristiane: ''Minner fra Herø Prestegård i Nordland''. I «Årbok for Helgeland», 1992.</ref> om oppveksten og livet på prestegården. Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård<!--ref solheim-->. | Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning<ref>Lommerud, Kristiane: ''Minner fra Herø Prestegård i Nordland''. I «Årbok for Helgeland», 1992.</ref> om oppveksten og livet på prestegården. Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård<!--ref solheim-->. | ||
Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datteren Kristiane Lommeruds memoarer, og av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]<!--ref solheim-->. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Det er likevel usikkert om han var noen direkte elsket mann blant alle i sin samtid. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en | Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datteren Kristiane Lommeruds memoarer, og av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]<!--ref solheim-->. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Det er likevel usikkert om han var noen direkte elsket mann blant alle i sin samtid. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «[[svartebok]]», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.<ref>Strompdal, Knut: ''Presten Valnum''. I «Gamalt frå Helgeland», bind III, 1939</ref> | ||
<!--Kilder: Solheim. Kallsbok--> | <!--Kilder: Solheim. Kallsbok--> | ||