Jørgen Olaus Walnum: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg|thumb|Johanne "Hanna" Severine Brodtkorp (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var J. O. Walnums søster, og gift med fogden i Salten. {{byline|ukjent}}]]

'''[[Jørgen Olaus Walnum ]]''' (1799-1888), født på [[Nord-Herøy]] gård den 21. september 1799, var det eldste av [[Jonas Greger Walnum]] og Else Marie Meier Herslebs femten barn. Familien var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne ("Hanna") ble gift med [[Hans Holst (1794-1878)|Hans Holst]], [[fogd]] i [[Salten]].

J. O. Walnum utdannet seg til prest i [[Christiania]], og ble residerende [[kapellan]] til [[Herøy kommune|Herøy]] i 1827, med tilholdssted på prestegården på [[Sør-Herøy]]. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Han overtok godset [[Nord-Herøy]] etter farens død i 1838, men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første [[sogneprest|sognepresten]] i Herøy [[prestegjeld]], da dette ble skilt ut fra [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]] i 1862. Walnum overlot embetet til [[Otto C. Gladtvet]] i 1867, og flyttet til [[Bergen]] der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved Nykirken. Walnum døde den 21. juni 1888.<ref>Lommerud, Kristiane: ''Minner fra Herø Prestegård i Nordland''. I «Årbok for Helgeland», 1992.</ref>  

<!-- Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap, med Christiane Holst, .... I andre ekteskap, med Pouline Marie Jensen, fikk han barna....Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning om oppveksten på prestegården. Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård.-->

Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han gjerne blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]. <!--ref solheim-->Det er likevel usikkert om han var noen direkte "elsket mann" blant almuen i sin samtid. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert og avholdt var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en "svartebok", og  bedrevet litt "trolldomskunst" selv også.<ref>Strompdal, Knut: ''Presten Valnum''. I «Gamalt frå Helgeland», bind III, 1939</ref>

== Referanser ==