132
redigeringer
m
Link
({{bm}}) |
m (Link) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
J. O. Walnum utdannet seg til prest i [[Christiania]], og ble residerende [[kapellan]] til [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] i 1827<noinclude><ref>Coldevin (1943, side 164) skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref></noinclude>, med tilholdssted på prestegården på [[Sør-Herøy]]. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett.</onlyinclude> Han overtok godset [[Nord-Herøy]], med tilhørende eiendommer blant annet i Rana i [[1836]], men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første [[sogneprest|sognepresten]] i Herøy [[prestegjeld]], da dette ble skilt ut fra [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]] i 1862. Walnum overlot embetet til [[Otto C. Gladtvet]] i 1867, og flyttet til [[Bergen]] der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]. Walnum døde den 21. juni 1888.<!-- Coldevin 1943, side 164 + ref solheim--> | J. O. Walnum utdannet seg til prest i [[Christiania]], og ble residerende [[kapellan]] til [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] i 1827<noinclude><ref>Coldevin (1943, side 164) skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref></noinclude>, med tilholdssted på prestegården på [[Sør-Herøy]]. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett.</onlyinclude> Han overtok godset [[Nord-Herøy]], med tilhørende eiendommer blant annet i Rana i [[1836]], men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første [[sogneprest|sognepresten]] i Herøy [[prestegjeld]], da dette ble skilt ut fra [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]] i 1862. Walnum overlot embetet til [[Otto C. Gladtvet]] i 1867, og flyttet til [[Bergen]] der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]. Walnum døde den 21. juni 1888.<!-- Coldevin 1943, side 164 + ref solheim--> | ||
Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning om oppveksten og livet på prestegården (se kilder). Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård<!--ref solheim-->. | Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren [[Kristiane Lommerud]] skrev en svært interessant beretning om oppveksten og livet på prestegården (se kilder). Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård<!--ref solheim-->. | ||
Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datterens memoarer<ref>se K. Lommerud.</ref> og av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]<!--ref solheim-->. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder imidlertid flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «[[svartebok]]», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.<ref>K. Strompdal: «Presten Valnum».</ref> | Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datterens memoarer<ref>se K. Lommerud.</ref> og av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]<!--ref solheim-->. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder imidlertid flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «[[svartebok]]», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.<ref>K. Strompdal: «Presten Valnum».</ref> | ||