Jørgen Wright Cappelen (1805–1878): Forskjell mellom sideversjoner

[[Jørgen Wright Cappelen (1805–1878)|Jørgen Wright Cappelen]] (født 10. august 1805 i Porsgrunn, død 6. oktober 1878) var utdannet som misjonær, men endte som suksessfull bokhandler og forlegger, grunnlegger av J. W. Cappelens forlag, som var i familiens eie i flere generasjoner.

Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[Diderik von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og  var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).

Cappelen var elev ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]], ble student i 1824, og gikk deretter  på misjonsseminar i Basel. Han utdannet seg som misjonær, men problemer med helsen hindret ham i å bli misjonær i Afrika. Han studerte i stedet en periode teologi, men brøt studiene og etablerte seg som bokhandler i Christiania i 1829.  

Cappelen bygde seg etter hvert opp landets første sortimentsbokhandel i større stil, og førte også blant annet  musikkinstrumenter, musikkstoff og litografier. Bokhandelen ble drevet helt til 1973.  

I 1840-årene fikk Cappelen også gjennombrudd som forlegger, gjennom [[J. W. Cappelens Forlag]]. Forlaget var i familiens eie til 1987, da det ble solgt til det svenske Bonnier-konsernet.  

Cappelen startet sin virksomhet i 1829 i garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] i Christiania. Han ble der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] og derfra i 1843 til Collett-gården i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15. Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag.  

Den gamle Collett/Cappelen-gården er gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].  

Cappelen var Den norske bokhandlerforenings første formann 1851-70.

I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).  

Allerede i 1832 kjøpte forøvrig Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.

*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7ed89c527d35aa5e44af0600f50dc1e9?index=3#39 Egil Tveterås: I ''pakt med tiden : Cappelen gjennom 150 år : 1829-1979''. Cappelen 1979].