Jørund av Nidaros: Forskjell mellom sideversjoner

Jørund av Nidaros (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 07:13

31 byte lagt til , 18. des. 2018

ingen redigeringsforklaring

Jan Erik Slind (Janes)

4 019

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørung til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.
-Under Jørungs tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.
+Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.
 Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.
@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etterhvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.
-Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble pådømt de pavelig oppnevnte biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitellet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.
+Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.
 Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.