Jøssingposten

Jøssingposten var en illegal avis under andre verdenskrig. Den kom ut 2-3 ganger i uka og opplaget starta med omlag 500 eksemplarer og var oppe i 2500 eksemplarer på det meste. Den ble først etablert som Send videre sommeren 1941, men i september samme år kom Poppi Krogvik opp med navnet Jøssingposten.

Den illegale presse 1940-1945. Minnesmerke i Hydroparken i Oslo.

Det var Ingeborg Refling Hagen som starta opp og skrev mye i begynnelsen. Etterhvert ble hun bekymra for at tyskerne skulle gjenkjenne stilen og formuleringene hennes, så hun gikk over til å sveive duplikator. Hagen hadde et stort intellektuelt nettverk av kunstnere rundt seg, den såkalte "Ekebergkolonien" og derfra rekrutterte hun mange, spesielt kvinner. Andel og antall kvinner som deltok i produksjonen gjør at Jøssingposten var den desidert største "kvinneavisa", da 31 av totalt 68 bidragsytere var kvinner.

Hagen hadde også før krigen brøt ut advart mot fascismen og nazismen, så hun mista fort dikterlønna si fra staten. Hun oppretta da en kulturbarnehage hjemme hos seg selv på NordjordetEkeberg i Oslo. Barnehagen var et godt skalkeskjul for driftinga av Jøssingposten.

Jøssingposten drev med antinazistizke tekster, men etter at det ble forbudt å lytte til radio og radioinndragelsen hadde kommet i gang, ble det også mer nyheter. De var en av de første som begynte å skrive om jødeforfølgelsen. Allerede 2. oktober 1941 gjenga de et hemmelig rundskriv fra Justisdepartementet der det ble presisert hvem de definerte som jøder og at eiendommene deres skulle registreres.

Noen av damene som var aktive bidragsytere

Noen av de mest aktive damene var;

Jøssingpostens bidragsytere avslørt, stanser opp, men gjenoppstår

Etter flere arrestasjoner skjønte Ingeborg Refling Hagen at Jøssingposten var avslørt og at det brant under føttene hennes. Hun dro hjem og sletta spor og hang opp en plakat lydende "Forsiktig. Difteritt i huset!" Det var en sykdom tyskerne hadde respekt for, så da hun ble arrestert første gang (15.12.1941), sendte de henne direkte til Ullevål sykehus. Leger og sykepleiere, bl.a. Helga Bøen hjalp til med å påføre Hagen smitte, slik at hun ikke skulle sendes til Tyskland. Hun havna allikevel på Grini i to omganger, men måtte tilbake til sykehuset. Dette spillet gikk nesten galt, og ved å spille gal, ga til slutt tyskerne henne opp og sendt henne til Fredheim-tunet den 30. mai 1944. Der ble hun til freden kom.

Selv om Hagen ble arrestert og det ble et opphold i utgivelsen, så ble Jakob Nielsen innsatt som redaktør etter et møte på nyåret 1942. Møtet ble holdt hos Astrid Frost og der deltok også Rakel Evje og Anna Østby. Andre sentrale medarbeidere ble Wenche Holtermann og Hans Stampe. Det første nummeret etter oppholdet kom ut i januar 1942.

Sommeren 1943 var det allikevel slutt, da det kom en stor arrestasjonsbølge der 16 medarbeidere ble tatt. Av de arresterte var en del kvinner. Mange av disse havna i tyske konsentrasjonsleire.

Kilder og litteratur

  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 305-308. ISBN 978-82-03-26751-2.