Jacob Aall

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. aug. 2022 kl. 07:29 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Aall avbildet i 1839.
Jacob Aalls segl.

Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amtRiksforsamlingen.

Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 17971799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver.

I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.

Gjennom jernverksdriften kom han i kontakt med grev Herman Wedel Jarlsberg. I august 1809 ble han innviet i planene om å løsrive Norge fra Danmar til fordel for en union med Sverige. Han ble ikke med på å arbeide for dette. Da han i 1814 deltok på Riksforsamlingen sluttet han seg til Unionspartiet, til tross for at han var sterkt knyttet til Danmark.

Da en regjering ble utnevnt høsten 1814 skal han ha fått tilbud om en post, men han avslo. Han møtte for Nedenes amt på alle storting til og med 1830, med unntak av stortinget i 1824. I 1839 ble han igjen valgt, men måtte avslå av helsemessige grunner. Som politiker var han forsiktig i økonomiske saker. Han bidro i 1816 til at Eidsvollsgarantien ble opphevet. Med sin erfaring fra bergverk bidro han med mye til den nye bergverkslovgivningen.

I 1838–1839 oversatte og utga han Snorre Sturlasons kongesagaer. I årene 18441845 kom han hovedverk som historiker, Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800–1815. Han skrev også flere mindre verker om historie og økonomi.

De siste årene av sitt liv var Aall ofte syk, og hans tilstand ble stadig verre. Han trakk seg tilbake og overlot det meste av driften av jernverket til sønnen Nicolai Benjamin Aall (1805–1888). Han fortsatte å skrive inntil det siste.

Jacob Aalls gate i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879.

Jacob Aall var bror til Niels Aall (1769-1854) og Jørgen Aall, fetter til Elias Winther Jørgensen og Severin Løvenskiold og svoger til Peter Herlofsen.

Litteratur

Videre lesing

  • Munthe, Wilhelm: Et gammelt herregårdsbibliotek : Jacob Aall og hans boksamling på Nes jernverk. Utg. Bibliofilklubben. 1941. 31 s. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker