Jacob Christie Kielland: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jacob Christie Kielland]]''' (født [[20. januar]] [[1897]] i [[Bergen]], død [[19. oktober]] [[1972]] i [[Oslo]]) var arkitekt, første direktør i [[OBOS]] (1934-1946) og Statens boligdirektør (1946-1967).
{{thumb|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg|Fra [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]], [[Holtet hageby]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
{{thumb|Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg|Elverum folkehøgskole.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1939}}
{{thumb|Etterstadslottet1.JPG|«[[Etterstadslottet]]», [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 4.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2007}}
'''[[Jacob Christie Kielland]]''' (født [[20. januar]] [[1897]] i [[Bergen]], død [[19. oktober]] [[1972]] i [[Oslo]]) var arkitekt, første direktør i [[OBOS]] (1934-1946) og Statens boligdirektør (1946-1967). Han var den arkitekt som fikk størst innflytelse på utformingen av den sosiale boligbyggingen i tiden før og etter [[andre verdenskrig]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 9: Linje 12:


== Virke ==
== Virke ==
Som nyutdannet arkitekt flyttet han til Kristiania og arbeidet som assistent i hovedstaden fram til 1923, blant annet hos [[Oslo rådhus|rådhusarkitektene]] [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. Deretter hadde han fram til 1930 egen arkitektpraksis og gjennomførte sammen med arkitekt [[Gunnar Bjerke]] flere prosjekter, hvor [[Holtet hageby]] (1923) og [[Elverum folkehøgskole]] (1927-1928) er de mest kjente.
I årene 1930 til 1934 var han sekretær hos byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]. I denne perioden tegnet han [[Etterstadslottet|Etterstadkarréen]] fra 1931. I 1934 ble han forretningsfører, deretter direktør for [[OBOS|Oslo Bolig og Sparelag]] (OBOS), en stilling han satt i fram til 1946. I 1940-årene var han  drivkraften bak opprettelsen av [[Husbanken|Den norske stats husbank]].
I forbindelse med gjenreisningen etter andre verdenskrig ble han utnevnt til Statens boligdirektør da Gjenreisings- og boligdirektoratet ble opprettet 1947.


== Arbeider ==
== Arbeider ==
Siden Kielland var tunggt inne i administrative oppgaver, er de fleste av hans arbeider fra 1920- og 1930-årene.
* 1923: [[Holtet hageby]], , [[Bekkelagshøgda]], for fagforeningens kooperative bolig- og byggeselskap etter konkurranse 1923.
* 1923: [[Holtet hageby]], , [[Bekkelagshøgda]], for fagforeningens kooperative bolig- og byggeselskap etter konkurranse 1923.
* 1927/1928: [[Elverum folkehøgskole]] (sammen med [[Gunnar Bjerke]]) etter 1. premie i konkurranse.
* 1927/1928: [[Elverum folkehøgskole]] (sammen med [[Gunnar Bjerke]]) etter 1. premie i konkurranse.
Linje 16: Linje 26:
* 1931: [[Etterstadslottet]], også kalt ''Etterstadkarréen'', boligkompleks for bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, [[Etterstad (strøk)|Etterstad]].
* 1931: [[Etterstadslottet]], også kalt ''Etterstadkarréen'', boligkompleks for bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, [[Etterstad (strøk)|Etterstad]].
* 1935: Boligblokker, [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgt]]. 35 og 37, Oslo.
* 1935: Boligblokker, [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgt]]. 35 og 37, Oslo.
== Skriftlige arbeider ==
* «Kooperativ boligbygging i Norge», i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 1930
* «Holtet Haveby», i ''Byggekunst'' 1931, s. 47f.
* «Oslo kommunale boligbygging», i ''Byggekunst'' 1931, s. 93–98
* «Små Egne Hjem», ''Bolig og Byggelag'', 1932
* «Oversikt over boligpolitikk, boligbygging og allmennyttige byggeselskaper i utlandet», Oslo kommunale dokumenter nr. 30, 1933


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
87 027

redigeringer