Skribenter
87 027
redigeringer
→Virke
(→Virke) |
(→Virke) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Som nyutdannet arkitekt flyttet han til Kristiania og arbeidet som assistent i hovedstaden fram til 1923, blant annet hos [[Oslo rådhus|rådhusarkitektene]] [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. Deretter hadde han fram til 1930 egen arkitektpraksis og gjennomførte sammen med arkitekt [[Gunnar Bjerke]] flere prosjekter, hvor [[Holtet hageby]] (1923) og [[Elverum folkehøgskole]] (1927-1928) er de mest kjente. På Holtet sto Kielland for arkitekturen, mens Bjerkes reguleringsplan ble benyttet. | Som nyutdannet arkitekt flyttet han til Kristiania og arbeidet som assistent i hovedstaden fram til 1923, blant annet hos [[Oslo rådhus|rådhusarkitektene]] [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. | ||
Deretter hadde han fram til 1930 egen arkitektpraksis og gjennomførte sammen med arkitekt [[Gunnar Bjerke]] flere prosjekter, hvor [[Holtet hageby]] (1923) og [[Elverum folkehøgskole]] (1927-1928) er de mest kjente. På Holtet sto Kielland for arkitekturen, mens Bjerkes reguleringsplan ble benyttet. | |||
I årene 1930 til 1934 var han sekretær hos byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]. I denne perioden tegnet han [[Etterstadslottet|Etterstadkarréen]] fra 1931. I 1934 ble han forretningsfører, deretter direktør for [[OBOS|Oslo Bolig og Sparelag]] (OBOS), en stilling han satt i fram til 1946. I 1940-årene var han drivkraften bak opprettelsen av [[Husbanken|Den norske stats husbank]]. | I årene 1930 til 1934 var han sekretær hos byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]. I denne perioden tegnet han [[Etterstadslottet|Etterstadkarréen]] fra 1931. I 1934 ble han forretningsfører, deretter direktør for [[OBOS|Oslo Bolig og Sparelag]] (OBOS), en stilling han satt i fram til 1946. I 1940-årene var han drivkraften bak opprettelsen av [[Husbanken|Den norske stats husbank]]. | ||