Jacob Hansen Hoelstad

Jacob Hansen Hoelstad (født 9. november 1800 i Såner, død 9. juli 1864 i Ås) var politiker og gardbruker. Han var i mange år stortingsmann for Akershus amt, samt at han satt som ordfører og viseordfører for Ås herred i til sammen over tjue år. Hoelstad var halvbror av Hans Kaxrud, en annen mangeårig ordfører i Ås.

Jacob Hansen Hoelstad. Illustrasjon fra boka Aas herred av N.A. Dahl, utgitt 1916.

Barndom og oppvekst

Jacob Hoelstad ble født i 1800 på garden Såner i Såner, anneks til Vestby. Begge foreldrene kom fra Ås, mora Marie Jacobsdatter (ca. 1779–) var fra Ris i Nordby,[1] og faren, lensmann Hans Baltzersen Hoelstad (ca. 1778–1809) kom fra Nedre Holstad i Ås hovedsogn.

Mora giftet seg på nytt to ganger, først i 1813 med klokker i Ås Anders Larsen (d. 1817), og så i 1820 med Baltzer Samuelsen Hoelstad, en fetter av lensmannen. Med Baltzer Hoelstad fikk hun blant annet sønnen Hans Kaxrud (1822–1894), som var ordfører i Ås 1855–1857 og 1863–1869.

I voksen alder bodde Jacob Hoelstad ei stund på Skisjordet, og etter at mormora Anne Andersdatter (1756–1829) døde, kjøpte han Ris med Skisjordet for 5250 spesiedaler. Her ble han boende resten av livet.

Lokalpolitisk virke

Hoelstad deltok i lokalpolitikken i Ås like fra formannskapet ble opprettet i 1837: Han var viseordfører (varaordfører) for Hans Haslum, og ble sjøl ordfører fra 1839, et verv han ble sittende i fram til 1855. Hoelstad kom tilbake som viseordfører for Carl Christian Salomonsen i perioden 1857–1862, og satt igjen som ordfører det meste av 1863 fram til han valgte å trekke seg på grunn av sjukdom høsten det året.

Av andre verv var han forlikskommissær fra 1830-åra og fram til han døde, samt at han var medlem av tilsynskommisjonen ved Aas høiere Landbrugsskole i 1861–1864.

Virke som stortingsrepresentant

Hoelstad representerte Akershus på Stortinget i 1836–1837, og alle år fra 1848 til 1864, samt at han var første suppleant (varamedlem) i 1842 og 1845. Fra 1854 hadde han sete i Lagtinget. I virket som stortingsrepresentant var han medlem av iallfall fem komiteer, samt at han var medlem av deputasjonen til Stockholm for Carl XVs kroning i 1860, og av deputasjonen til Eidsvoll i 1864.

Komiteer:

  • Næringskomiteen, 1836–1837, 1848
  • Decisionskomiteen, 1851
  • Jernbanekomiteen, 1851, 1862–1863
  • Tollkomiteen, 1854–1863
  • Komiteen om Armeens Aflønning, 1864

Familie

Jacob Hoelstad ble gift første gang 30. mars 1822 med Maren Sophie Halvorsdatter (1803–1841) fra Askjum. De fikk disse ni barna:[2]

  1. Herman Adolf, født 1823, til Krosser.
  2. Hans Martin, født 1824, utvandret til USA.
  3. Anne Abigal, født 1825, gift med Einar Olsen Skirød i Våler
  4. Baltzer, 1828–1845
  5. Halvor, 1830–1832
  6. Halvor, født 1832
  7. Matea, født 1834
  8. Grete Lovise, født 1837, gift med Hans Baltzersen Kaxrud
  9. Andrea, født 1841, gift med Peter Blix Gill Enger, Bålerud i Oppegård.

Maren Sophie døde 23. april 1841, og Jacob Hoelstad levde et drøyt tiår som enkemann før han giftet seg i 1852 med enka Birthe Marie Woxen (ca. 1815–1897). Hun var fra Skedsmo, og datter av gardbruker og ordfører i Skedsmo Lars Peter Selboe.

Død og ettermæle

 
Hoelstad ble begravet på kirkegården ved Nordby kirke. Fotografi fra Aas herred av N.A. Dahl, utgitt 1916.

Hoelstad døde 9. juli 1864 som følge av ei rideulykke noen dager tidligere: Hesten hans ble visstnok skremt av at noen holdt på å rive et kvernhus, og løp ut med ham i Bølstadbakken. Han ble begravet på Nordby kirkegård 15. juli det året, blant de mellom 250 og 300 frammøtte var statsråd Christian Birch-Reichenwald, banksjef og tidligere politiker Adolf Bredo Stabell, biskop Andreas Hansen Grimelund og ordfører i Aker Hans Hansen Grimelund.

Han ble minnet flere ganger etter sin død, ikke minst 14. september 1864: Den dagen ble det avholdt fest på landbrukshøyskolen i forbindelse med at Falsenstøtta ble avduket, og i den anledning utbrakte direktør Sandberg

et Mindebæger For Amtets nylig afdøde Storthingsmand Hoelstad, der ikke alene i denne Egn, men netop for dette Sted, Landbrugsskolen, havde arbeidet og virket med Interesse og Held.

Noter

  1. Se Vik s. 205. Dahl oppgir at hun kom fra Skydsjordet (Skisjordet), som ifølge Trygve Vik ble drevet sammen med Ris på dette tidspunktet.
  2. Vik, s. 206.

Litteratur