Jacob Vogt (1819–1906)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lege Jacob Vogt.
Foto: Faksimile fra Kobro (1915): Norges læger
Vogt var medlem av direksjonen (styret) i Christiania Dampkjøkken.
Foto: boken Christiania dampkjøkken i femti år

Jacob Vogt (født 26. april 1819 i Christiania, død 23. juli 1906 samme sted) var lege med en variert sivil og militær karriere, blant annet deltok han i Første slesvigske krig rundt 1850.

Familie

Jacob Vogt var sønn av statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862) og Ingeborg Marie, født Lorenzen (1788–1821). Han forble ugift.

Liv og virke

Jacob Vogt er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Jacob Vogt tok examen artium i 1838 og ble cand. med. i 1848. Etter endt studium arbeidet han først ved Rikshospitalet og ved Fødselsstiftelsen. Våren 1849 var han  koleralege i Bergen, før han vervet seg som underlege i den danske hær fra sommeren 1849 til 1850 i forbindelse med Første slesvigske krig.

Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor Carl Wilhlem Boeck, men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten Nordstjernen under tokt til Østersjøen og Edinburgh.  Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania. 

Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til Fredrikshald. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege.  I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor.  

Vogt tok avskjed fra Forsvaret i 1897. Han forble boende i Fredrikshald, fra 1882 i en villa i Violgata 14 (senere barndomshjemmet til politimester Rolf B. Wegner på 1950-tallet). 

Vogt hadde flere verv, blant annet var han fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten Toftes gave, fra 1862 medlem av direksjonen for Christiania Dampkjøkken, 1864-1865 formann i direksjonen for Christiania Theater, et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer, bl.a. Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard: innsatt 5. november 1874 og etterfulgt 24. september 1877 av professor Cato Maximillian Guldberg (1836-1902).

Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1890.

Ettermæle

I en samtidig nekrolog over Jacob Vogt i Tidskrift for den norske legeforening (1906), gjengitt blant annet i Kobro (1915): Norges læger, ble han beskrevet slik (utdrag):

I al sin færd var Vogt en gentleman i ordets fuldeste betydning, en af de mænd, som en stand altid kan regne seg det til hæder at kunne tælle blandt sine medlemmer.

Jacob Vogt er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo, hvor også hans far og andre medlemmer av familien er gravlagt. Tittelen Brigadelæge er benyttet på gravminnet.

Kilder

Dødsannonse for Jacob Vogt, Aftenposten 26. juli 1906
  • Bugge, K.L.T.: St. Johannes-logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907, Jubilæumsskrift 1907, Kristiania 1907.
  • Kiær, F.C.: Norges læger i det nittende aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Kiær, F.C.: Norges Læger i det nittende Aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. 1890. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Norske militærlæger. Utg. [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. Grøndahl & søn. 1907. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Aftenposten 26. juli 1906: dødsannonse for Jacob Vogt
  • Halden Arbeiderblad, 27. august 2005: artikkel om politimester Rolf B. Wegners oppvekst i Violgata 14 i Halden, der Jacob Vogt bodde fra 1882.
  • Jacob Vogt i Historisk befolkningsregister.