Jacobineruta: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 20: Linje 20:


===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien===   
===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien===   
Denne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya som er en halvøy på Håøya. Når man vandrer på de gamle ferdselsveiene her ser man de fleste bygningene på Håøya. Det var i 1915 at [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] kjøpte tomter for å starte produksjon. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn her. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger for å huse 200 arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide noe som gjør sosialhistorien minst like interessant som den korte sprengstoffhistorien. Bakgrunnen for opprettelsen av fabrikken var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under den første verdenskrig. Det ble produsert mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.  
{{thumb|Hurum Engene. Sprengstoffabrikken - NB MS G4 0968.jpg|Sprengstofffabrikken Engene rundt 1900|Marthinius Skøien}}Denne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya som er en halvøy på Håøya. Når man vandrer på de gamle ferdselsveiene her ser man de fleste bygningene på Håøya. Det var i 1915 at [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] kjøpte tomter for å starte produksjon. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn her. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger for å huse 200 arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide noe som gjør sosialhistorien minst like interessant som den korte sprengstoffhistorien. Bakgrunnen for opprettelsen av fabrikken var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under den første verdenskrig. Det ble produsert mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.  
   
   
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.  
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.