lokalhistoriewiki.no

Jan Håvar Korshavn: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Jan Håvar Korshavn (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:14

1 918 byte lagt til ,  23. mai 2023
ingen redigeringsforklaring
(Rotarysjef)
Ingen redigeringsforklaring
 
(38 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Jan Håvar Korshavn Skibladner.jpg|Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004.|[[Mjøsmuseet]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Jan Håvar Korshavn Skibladner.jpg|Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004.|[[Mjøsmuseet]]}}
'''[[Jan Håvar Korshavn]]''' (født 29. desember 1932 på [[Gjøvik]], død s.st. 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten på Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavn var også kjent som hotellarkitekt og sto dessuten bak tegningene til rådhusa i [[Vestre Toten]] og [[Bamble]], i tillegg til i hjembyen Gjøvik. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda [[Gjøvik Historielag]] i perioden 1992-2001. </onlyinclude>  
'''[[Jan Håvar Korshavn]]''' (født 29. desember 1932 på [[Gjøvik]], død samme sted 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på [[Østlandet]]. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda [[Gjøvik Historielag]] i perioden 1992-2001. </onlyinclude>  


== Bakgrunn og familie==
== Bakgrunn og familie==


<onlyinclude>Han vokste opp i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]] på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av Jan Håvars slektninger dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon.</onlyinclude>
<onlyinclude>Han vokste opp i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata 24]] på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon.</onlyinclude>


Jan Håvar Korshavn gikk på [[Gjøvik skole]] og tok deretter artium (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til [[USA]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Korshavn og to andre fra russekullet drog til [[Graz]] i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule.   
Jan Håvar Korshavn gikk på [[Gjøvik skole]] og tok deretter [[artium]] (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til [[USA]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Korshavn og to andre fra russekullet drog til [[Graz]] i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule.   
   
   
Han ble gift med Inga Sofie (Vesla) født Lied, datter av Herman Ulfert og Gerda Lied. Kona var yngstedattera på storgarden [[Berg (Gjøvik)|Berg]], litt opp for Gjøvik sentrum. Jan Håvar og Vesla Korshavn fikk barna Ellen Sofie og Anders.
Korshavn gifta seg 20. juli 1957 i [[Gamle Aker kirke]] i [[Oslo]] med Inga Sofie «Vesla» Lied, datter av [[Herman Ulfert Lied|Herman Ulfert]] og Gerda Lied. Kona var yngstedattera på storgarden [[Berg (Gjøvik)|Berg]], litt opp for Gjøvik sentrum. Jan Håvar og Vesla Korshavn fikk barna Ellen Sofie og Anders.


== Arkitekten ==
== Arkitekten ==
{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Gjøvik rådhus sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}}
{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Gjøvik rådhus sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}}
{{thumb høyre|Falkehjørnet 2011.jpg|Falkegården i Gjøvik sentrum. Korshavn-bygg med tårn over hovedinngangen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}}
{{thumb høyre|Falkehjørnet 2011.jpg|Falkegården i Gjøvik sentrum. Korshavn-bygg med tårn over hovedinngangen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}}
Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i [[Oslo]], der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og [[Trondhjem]].
Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i [[Oslo]], der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og [[Trondheim]].


Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som [[Skogbrukets Kurssenter på Honne]] på [[Biri]], O. E. Skattums nybygg på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Åslundmarka eldresenter]] i [[Hunndalen]]. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i [[Oppland]], blant annet [[Spiterstulen]], [[Spåtind høyfjellshotell]] og [[Gjøvik Hotel]].  
Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som [[Skogbrukets Kurssenter på Honne]] på [[Biri]], O. E. Skattums nybygg på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Åslundmarka eldresenter]] i [[Hunndalen]]. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i [[Oppland]], blant annet [[Spiterstulen]], [[Spåtind høyfjellshotell]] og [[Gjøvik Hotel]].  
Linje 21: Linje 21:
Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i [[sveitserstil]]-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.»
Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i [[sveitserstil]]-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.»


Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som [[Bamble rådhus|rådhuset i Bamble]] i [[Telemark]]. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med hvit granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!
Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som de kristne ungdomssentrene i [[Gudbrandsdalen]] og [[Nord-Østerdalen]] samt [[Bamble rådhus|rådhuset i Bamble]] i [[Telemark]]. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med hvit granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!


I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste bygga på 1980-tallet. Arkitektkontoret skifta seinere navn til Reiten og Jacobsen, og heter fra 2008 KONTUR AS.
I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste bygga på 1980-tallet. Arkitektkontoret skifta seinere navn til Reiten og Jacobsen, og heter fra 2008 KONTUR AS.
Linje 27: Linje 27:
== Lokalhistorikeren ==
== Lokalhistorikeren ==


Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i [[Årbok for Gjøvik historielag|årboka]], han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra [[Gjøvig Glasværk]] og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie.  
Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i [[Årbok for Gjøvik historielag|årboka]], han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra [[Gjøvik Glassverk|Gjøvig Glasværk]] og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie.  


Han gjorde dessuten en stor innsats for [[Skibladner]], blant annet som leder for gruppa som arbeidde med det antikvariske vedlikeholdet av båten. Korshavn var også involvert i kampen for at Skibladnerhuset skulle oppføres på Gjøvik, han var leder for redaksjonskomiteen for jubileumsboka om Skibladner (2006) og ble våren 2013 hedra med Skibladnermedaljen.
Han gjorde dessuten en stor innsats for [[Skibladner]], blant annet som leder for gruppa som arbeidde med det antikvariske vedlikeholdet av båten. Korshavn var også involvert i kampen for at Skibladnerhuset skulle oppføres på Gjøvik, han var leder for redaksjonskomiteen for jubileumsboka om Skibladner (2006) og ble våren 2013 hedra med Skibladnermedaljen.
Linje 45: Linje 45:
|Gjøvik sentrum
|Gjøvik sentrum
|1981
|1981
|Her holder [[Gjøvik postkontor]] til i dag (2013).
|Her holdt [[Gjøvik postkontor]] til i 2010-åra.
|[[Fil:Gjøvik postkontor Kauffeldts plass.jpg|100px]]
|[[Fil:Gjøvik postkontor Kauffeldts plass.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Bamble rådhus]]
|[[Bamble rådhus]]
|Bamble
|[[Langesund]]
|?
|1990
|
|
|
|[[Fil:Bamble rådhus.jpg|100px]]
|-
|-
|Boligblokker i [[Briskebyen (Gjøvik)]]
|Boligblokker i [[Briskebyen (Gjøvik)]]
Linje 64: Linje 64:
|1986
|1986
|
|
|
|-
|[[Esso motorhotell Stavanger]]
|[[Stavanger]] (Tjensvoll)
|1970
|Norges første Esso motorhotell. Tegna i samarbeid med Knut Wøllo Christiansen, Sandvika.
|
|
|-
|-
Linje 106: Linje 112:
|1982
|1982
|
|
|
|-
|[[Livold leirsted]]
|[[Sør-Fron]]
|1962
|Bygd for Oppland krets av Norsk Luthersk Ungdomssamband.
|
|
|-
|-
Linje 111: Linje 123:
|Gjøvik (Kirkeby)
|Gjøvik (Kirkeby)
|1985 (ca.)
|1985 (ca.)
|Bygningskompleks som nå huser Byggmakker Skattum, Rimi m.fl.
|Bygningskompleks som nå huser Byggmakker Skattum, Coop Extra Kirkeby m.fl.
|
|
|-
|-
Linje 136: Linje 148:
|?
|?
|
|
|
|-
|[[Skumsjøen Ungdomssenter]]
|Gjøvik ([[Skumsjøen]])
|1962
|Senteret til Oppland Krets av [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]].
|
|
|-
|-
Linje 146: Linje 164:
|Spåtind Høyfjellshotell
|Spåtind Høyfjellshotell
|[[Nordre Land]] ([[Torpa]])
|[[Nordre Land]] ([[Torpa]])
|?
|1965
|
|Bygd med lettbetong byggeelementer, som var en rimelig og tidsbesparende byggemetode.
|
|
|-
|-
Linje 160: Linje 178:
|1979
|1979
|Bygning satt opp for firmaet Arne Haugom.
|Bygning satt opp for firmaet Arne Haugom.
|
|-
|[[Tron Ungdomssenter]]
|[[Tynset]]
|1969
|Kristent ungdomssenter.
|
|
|-
|-
Linje 174: Linje 198:
|
|
|}
|}
== Lokalhistorisk bibliografi ==
{{thumb|Grav Hunn Korshavn.jpg|Korshavns gravsted på [[Hunn gravlund]].|Trond Nygård|2015}}
*«Apotekere og Apotekergården i Gjøvik», i ''Årbok for Gjøvik nr. 11 - 1995.''
*«Fra Hennig til Huuse», i ''Årbok for Gjøvik nr. 9 - 1992'' (sammen med Ivar Huuse).
*«Isen på Mjøsa», i ''Årbok for Gjøvik nr. 16 - 2000''. 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400024 ''Norske Empireglass. Gjøvigs Glasværk 1807-1843'', 1994 (digitalisert utgave).]
*«O. E. Skattum 100 år», i ''Årbok for Gjøvik nr. 10 - 1993''.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://tux.aftenposten.no/personalia/paperadsobi/407617.pdf ''Aftenposten'': Dødsannonse]
*{{hbr1-1|pc00000003688067|Jan Håvar Korshavn}}
*''[[Aftenposten]]'' (søk i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv): 19/7 1957 («Formiddagsbryllup»), 18/4 1962 («Misjonssambandet får nye leirsteder»), 26/6 1962 («Ungdomssenter ved Gjøvik»), 6/10 1965 («Høyfjellshotell bygges på et halvt år»), 5/6 1969 («Ungdoms-senter i Tron, Tynset, foran innvielse»).
*''Oppland Arbeiderblad'', 5. september 2013: dødsannonse.
*[http://gjovik.rotary.no/index.php?pageid=128 Gjøvik Rotaryklubbs hjemmeside: Tidligere presidenter (besøkt 17/9 2013)]
*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51.
*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51.
*[http://kontur.as/firmapresentasjon.htm KONTUR AS - Hjemmeside (besøkt 11/9 13)]
*[http://kontur.as/firmapresentasjon.htm KONTUR AS - Hjemmeside (besøkt 11/9 13)]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1006.]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1006.]
*[http://www.oa.no/navn/article6846224.ece Paulsberg, Terje: «En bauta i Gjøvik-samfunnet er borte», minneord i oa.no, 6. september 2013]
*[http://www.oa.no/navn/article6846224.ece Paulsberg, Terje: «En bauta i Gjøvik-samfunnet er borte», minneord i oa.no, 6. september 2013]
*''[[Stavanger Aftenblad]]'', 7. mars 1968 («Essos motorhotell i Stavanger får høy internasjonal standard»).


{{DEFAULTSORT:KORSHAVN, JAN HÅVAR}}
{{DEFAULTSORT:KORSHAVN, JAN HÅVAR}}
Linje 192: Linje 229:
[[Kategori:Fødsler i 1932]]
[[Kategori:Fødsler i 1932]]
[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
{{bm}}
{{f1}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/390575...1880665»