Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
bygger ut
(bygger ut) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn og familie== | == Bakgrunn og familie== | ||
Han | Han vokste opp i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]] på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av Jan Håvars slektninger dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon. | ||
Jan Håvar Korshavn gikk på [[Gjøvik skole]] og tok deretter artium (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til [[USA]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Korshavn og to andre fra russekullet drog til [[Graz]] i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule. | |||
Han ble gift med Inga Sofie (Vesla) født Lied, datter av Herman Ulfert og Gerda Lied. Kona var yngstedattera på storgarden [[Berg (Gjøvik)|Berg]], litt opp for Gjøvik sentrum. Jan Håvar og Vesla Korshavn fikk barna Ellen Sofie og Anders. | |||
== Arkitekten == | == Arkitekten == | ||
Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i [[Oslo]], der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og Trondhjem. | |||
Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som [[Skogbrukets Kurssenter på Honne]] på [[Biri]], O. E. Skattums nybygg på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Åslundmarka eldresenter]] i [[Hunndalen]]. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i distriktet, blant annet [[Spiterstulen]], [[Spåtind høyfjellshotell]] og [[Gjøvik Hotel]]. | |||
Korshavns største, sammenhengende «fingeravtrykk» er nok i [[Gjøvik sentrum]], der det på 1970- og 1980-tallet ble satt opp ei rekke nye forretningsgårder. Branner og saneringsbeslutninger ga mange oppdrag til Korshavns kontor, som tegna flere nybygg i hovedåra [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og tilstøtende gater. Blant gårdene er Huusebygget (Storgata 15), kjøpesenteret Storgata 10, Landmarkgården (Hunnsvegen 3), Falkegården/Sparebankgården (Storgata 3) og [[Skattumsgården]] (Storgata 23). | |||
Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i [[sveitserstil]]-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.» | |||
Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som [[Bamble rådhus|rådhuset i Bamble]] i [[Telemark]]. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. | |||
== Lokalhistorikeren == | == Lokalhistorikeren == | ||