Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Historie: lenke til Lange
(→Historie: lenke til Lange) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Plasseringen av skolen var omstridt. Asker fikk i 1839 ny sogneprest, [[Alexander Lange]], som ikke likte at skolen skulle ligge i nærheten av [[Asker prestegård|prestegården]]. Prestegårdsjorden ville bli redusert, og skolen ville bli liggende for nær den trafikkerte Kongeveien. Han mente [[Biterud (gård i Asker)|Biterud]] på den andre siden av Askerelva var et passende sted. Resultatet ble likevel at skolen ble bygd på ''Jansløkka'' – et jorde trolig oppkalt etter en eller annen Jon eller Jan. Midt i skoleområdet finner vi registrerte gravrøyser som viser til førkristen bosetting. | Plasseringen av skolen var omstridt. Asker fikk i 1839 ny sogneprest, [[Alexander Lange (1792–1867)|Alexander Lange]], som ikke likte at skolen skulle ligge i nærheten av [[Asker prestegård|prestegården]]. Prestegårdsjorden ville bli redusert, og skolen ville bli liggende for nær den trafikkerte Kongeveien. Han mente [[Biterud (gård i Asker)|Biterud]] på den andre siden av Askerelva var et passende sted. Resultatet ble likevel at skolen ble bygd på ''Jansløkka'' – et jorde trolig oppkalt etter en eller annen Jon eller Jan. Midt i skoleområdet finner vi registrerte gravrøyser som viser til førkristen bosetting. | ||
Skolen ble åpnet mandag 2. september 1844. Skolen var da todelt med 37 elever i småskolen og like mange i storskolen. Skolebygningen i [[sveitserstil]] skulle også romme formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank. På skoleeiendommen kom det også låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus. Disse ble ikke revet før i 1950- og 1960-årene. Den første fastskolelærer var Martin Wettre (1817–97). Han var lærer, kirkesanger, poståpner og bankkasserer. Han holdt ku og sau og hadde en populær morell- og eplehage. [[Asker postkontor]] etablerte seg i 2, etasje, i «salen», med Martin Wettre som sjef. Posten holdt til på Jansløkka i 27 år. Formannskapet og herredsstyret hadde hatt lokaler på Østre Asker gård fra 1837, men fikk nå rom på Jansløkka. I 1859 ble [[Asker Sparebank]] stiftet, og også den flyttet inn på Jansløkka med Martin Wettre som bankkasserer. I 44 år holdt den til på Jansløkka. Martin Wettre var aktiv lærer på Jansløkka til 1894. | |||
Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var Ivar Næss. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt Victor Schaulund. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum. | Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var Ivar Næss. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt Victor Schaulund. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum. | ||